16. desember: Fremad i alle retninger

EKSPLOSIVT. Her har det gått både nord og ned, rett vest og rett til himmels. Foto: MORTEN MØST

KIRKE som bærer dette tettstedets navn. Skrivemåten lurer forresten innfløttere til å uttale første vokal med lang o istedenfor lang å). Foto: VICTOR HANSEN

Takk og lov for himmelretningene. Øst, vest, nord og sør hjelper oss mot målet oftere enn vi kanskje tenker over.

å vår ferd ut av bebyggelsen begynner vi langs en vei som avslører hvor vi skal. Vi snur oss og sier farvel også til kirken som bærer dette tettstedets navn. Kirken er rett bak storstua og statuen vi avsluttet gårsdagens etappe ved.

Dagens hovedretning er vest, men vi kommer også en anelse lenger nord. Vi går altså ikke rett vest. Heldigvis, kan vi kanskje si, for noe som går rett vest, er gjerne en ganske mislykket affære. Svenskene sier med en lignende betydning å gå åt skogen, men vi kjentmenn forstår naturligvis ikke hva som kan være så galt med det.

Ifølge boka Prikken over i-en og andre uttrykk henger uttrykket gå rett vest sammen med å gå vest (fra engelsk go west), altså å dø. Og apropos engelsk: der sier de gjerne go south når vi sier gå rett vest. Og så må vi ikke glemme at ting også kan gå nord og ned. Skal man tro på disse uttrykkene, er det kanskje bare østover som er trygt?

I motsatt ende av skalaen er himmelretninger ellers veldig greie å forholde seg til, så greie at de er brukt for å gi de største skogområdene rundt Oslo navn. Eller stasjonene på den opprinnelige Sognsvannsbanen – Vestgrensa, Østhorn, Nordberg.

Og kjentmenn kjenner naturligvis til mange navn på gårder, hauger, vann og mye annet som har himmelretninger i førsteleddet. Vi nevner i fleng Nordre Krokvann, Søndre Krokvann, Nord-Skytten, Sør-Skytten, Vestergyllen, og ikke minst den himmelretningstunge kjentmannsposten på Østnestangen i Hurum som ble kalt Helt Syd. Den var en slags oppfølger til Helt vest i Krokskogen, på en navnløs kolle sør for Gjertrussen og nord for Skarpsnoåsen, to fine punkter på Krokskogens beste vestkant. Førstnevnte av de to har ikke vært kjentmannspost (Hittil! Hallo, kjentmannskomiteen! Hint Hint! Red.)

Men det var vestover og litt nord vi skulle… Skål!

EN DRAM til statsoverhodets ve og vel kunne vi tatt her, om man bare bare hadde sprit. 

eida, i rettferdighetens navn var det neppe særlig mye skåling her. Men det var likevel kalendermakerens første assosiasjon i møte med informasjonsskilt på dette fascinerende stedet med et rojalt navn. Vi er under én kilometer i luftlinje fra gårsdagens turmål og allerede fremme ved dagens turmål. Her har det vært kjentmannspost i løpet av de siste ti årene.

Ledetråd til julaften: På 90-tallet var det kjentmannspost på vårt endelige turmål.

SNARVEI til kalenderforsiden.