Obskur opptur

SOMMERTUR. Utsikt fra Syversdalsbrenna mot Kolleren og Gudbrandstjern. Fotos: MORTEN MØST

SYVERSDALSBRENNA må vel sies å være et turmål for spesielt interesserte. Med andre ord, midt i blinken for turgåere med interesse for Kjentmannsmerket.

Syversdalsbrenna har nok mange sett uten å være klar over det. Besøker vi den vesentlig mer kjente og majestetiske Kolleren/Kollern er det vanskelig å komme utenom østutsikten der vi stirrer det vakre Gudbrandstjern rett i øyet. På den andre siden av tjernet reiser Syverdalsbrenna seg i all sin mystikk og villskap. Her er det nemlig ingen lettvint vei opp, og de stier som øyensynlig leder riktig vei , taper seg snart i kjerr og myr, eller stanses av bratte klippebryst. Det er her fristende å sitere fra Kjentmannsmerkets håndbok:

Vi «kjentfolk» som leter etter kjentmannsposter må innimellom bryne oss på mindre opplagte turmål. Da går turen gjerne skauleis (utenom sti) og til mindre kjente stedsnavn. På slike turer kan Marka føles uendelig stor og vi selv ganske små. Fra Kjentmannsboka 2024-2026, side 58

INFERNO I GRØNT. Stien  fra Kalvedalen dannet nå et lysere punkt i landskapet enn sist jeg trasket her.

Om den er liten av omdømme, er Syversdalsbrenna en ås av betydelig høyde: 645 meter over havet, noe som ifølge Kjentmannsbokens beskrivelse plasserer den på 48. plass blant de 104 topper over 600 meter som finnes i Nordmarka og på Krokskogen. Vi leser videre at Syver er en norsk form av det tyske mannsnavnet Sigvard. Det kan bety «seier» eller beskytter/vakt. Det var vanlig på 1700- og 1800-tallet, og brukes for tiden mer og mer: 154. plass blant norske guttenavn i 2023.

Sist jeg kom her forbi, hadde jeg gått opp blåmerket sti fra Kalvedalen. Den hadde jeg ikke gått på en stund, det er så lenge siden at jeg da gikk i mørke skogen. Men nå hadde det både vært grundig hogst og tilstrekkelig tid for ny vekst, så ferden gikk i lyse og vennlige omgivelser med utsikt nedover dalen mot Gjerdingen.

PÅSKETUR til Syversdalsbrenna, det var visst i 2018. Hvalebykampen skimtes i det fjerne.

VEIVALG. Opptur nord for de små myrene nær Gudbrandstjern. Nedtur forbi sørsiden av de samme myrene. Sistnevnte rute var mer kronglete, men møtte blåstien greit. Kart: Topo GPS

Det var min andre tur til den mystiske Syversdalsbrenna. Den første var på ski en påskedag for en del år siden, for å besøke den geocache som radarparet Alma & Pål i sin visdom hadde plassert på dette sted i 2007. Jeg gikk da opp fra sørenden av Åssjøen/Ålsjøen og hadde mye glede av solid skareføre.

På sommerføre var det faktisk litt mer vrient å ta seg opp, men heldigvis hadde jeg selskap av fr. Vesle-Bernhard og hennes kompass. Dog var det først etterpå vi innså at vi med fordel kunne ha tatt av fra blåstien rett før adkomst til Gudbrandstjern. Ved N 60° 12.556′  E 010° 33.276 stikker en slags sti rett østover. Slik det ble, besteg vi brenna med utgangspunkt i nordenden av to små myrer ved brennas fot, og gikk rett øst. Tilbaketuren gikk på sørsiden av nevnte myrer. Et ekstra mystisk trekk ved Syversdalsbrenna er at en solid gammel sti går over toppen i kanskje 100 meters lengde, men taper seg så i det ville terreng.

Heller ikke er det rare utsikten herfra for tiden, jeg mener den var bedre på min vintertur, særlig mot nord der jeg kunne skimte Hvalebykampen. Den post som kjentmannskomiteen i sin visdom etablerte her i perioden 2024-2026, sto ved det lille som er av utsikt: Vi ser litt av Gudbrandstjern og litt av Kollerens østvegg.

Hvem Syver var kan man bare spekulere om, noe Kjentmannshåndboken bedriver i rikt monn. Han kan ha vært grunneier, leser vi, bodd her lovlig eller ulovlig, eller vært involvert i noe på brenna eller i Syversdalen som siden blir husket gjennom stedsnavnene.

SYVERSDALSBRENNA. Post 23 i perioden 2024-2026. Kommentarer i Kjentmenns forum