6. desember: Frem fra glemselen

BEKKELANGS. En trivelig vannvei vi så gjerne følger. Foto: VESLE-BERNHARD

Samme hvor glad vi er i Østmarka, så får det ikke hjelpe: I dag setter vi kursen mot andre skogområder.

DET VAR DA SOM F!  Nærmere bestemt F utkikkstårn. Foto: HELGE HØIFØDT, lisens: CC BY-SA 3.0.

På veien tar vi med oss en nærpost langs det som en gang ble kalt Oslos glemte elv. Kjentmenn og kjentkvinner har vært på en del nærposter gjennom årene, for eksempel ved Røafossen og på Ekebergsletta hvor det til og med var kjentmannshefteslipp. Som det også var på Nesøya.

På vei fra Østmarka til dagens turmål krysser vi E6 og slynger oss litt gjennom en ganske kjent bydel med forbokstaven F og en tresort i førsteleddet. Det finnes både F senter, t-banestasjon, bibliotek, parker, kirke og utkikkstårn som bærer dette navnet. Idet vi følger F-veien og ser F kirke, tar vi turen innom utkikkstårnet for litt utsikt.

Dagens etappe er rundt to kilometer i luftlinje fra gårsdagens kalenderluke. Turmålet er i en park oppkalt etter Oslos glemte elv. Den ble ansett som glemt fordi store deler av elva i sin tid ble lagt i rør. Heldigvis har flere deler av elva kommet frem fra glemselen og opp i dagen igjen det siste tiåret, og det foreligger planer om mer. La oss sende en takkens tanke til Oslo Elveforum som har arbeidet hardt for dette i mange år.

Ifølge Oslo kommune ble 67 prosent av elve- og bekkeløp lagt i rør da det ble bygget by i tidligere tider, mens tendensen nå er snudd på hodet: I 1993 ble det vedtatt at det ikke skulle lukkes flere bekker, og siden årtusenskiftet har gjenåpning av slike innestengte vannveier vært prioritert.

Tidligere har navnet Loelva vært brukt om elva vi skal til i dag, eller deler av den. Men dette er ikke (som det av og til hevdes) opphavet til navnet Oslo. Lo-navnet oppsto på 1600-tallet, mens Oslo-navnet er betydelig eldre. Den mest sannsynlige betydningen for Oslo-navnet er, for øvrig ‘gudeslette’, ifølge Norges fremste eksperter på gamle stedsnavn.

HVA F? Badekar i vinterskumring. Foto: VICTOR HANSEN

Kalendermakerens tur til denne kjentmannsposten en flott vinterlig novemberdag i 2016 forresten høyst overraskende  forbi et… badekar(!) bare noen minutter fra posten. Det var nærliggende å tro at dette kunne være en nærmest grensesprengende form for forsøpling. Men ved nærmere studier av omgivelsene møtte øyet et midlertidig elektrisk gjerde. Dermed er det enda mer nærliggende å tro at karet er blitt gjenbrukt som vannforsyning til beitedyr. For øvrig finnes det flere vis å gjenbruke badekar på, også på vannveier og også for turfolk. Vi sender en takkens tanke også til pioneren Vidar Eggimann for hans rapport i Snø og Ski og anbefaler en digresjon til Nasjonalbiblioteket.

Kjentmannskomiteen gjør i sin postbeskrivelsen et poeng ut av at det er opp til oss selv hva vi gjør en tur til. Badekar-posten ble for kalendermakerens del kombinert med bronsealderrøysene på Røverkollen fra Harasteinboka. Det ble en ganske lang og fin tur med to kjentmannsposter på samme tur, blant annet en lengre etappe langs elva som har de samme første bokstavene som parken vi skal til i dag.

VINTERLIG utsikt fra Røverkollen hvor det også er kjentmannspost i inneværende hefte. Foto: VICTOR HANSEN

Ledetråd til julaften: Første bokstav i parknavnet er én av bokstavene i navnet på turmålet julaften.

SNARVEI til kalenderforsiden.