Endelig tilbake til dette herlige området. Og da ble det favoritt-runden min som naturlig nok starter ved Jordstasjonen. Skigang med staver oppover til en kryssende grusvei hvor jeg tok til høyre. Etter ca. 600m på denne, så går vi inn til venstre oppover herlige Langveggen. Men for all del, ikke gå så hardt ut at du MØTER veggen. For her er det gode muligheter for å kjenne på melkesyra. Men belønningen får man jo som vanlig på toppen. Herlig sted for en rast. Artig at det fortsatt står igjen noen trekantsignal. Etter det vanlige ritualet ved posten, ble det bushing opp til Fugleknattene hvor man kan beskue en kjentmannsboks av den gode gamle sorten. Et rustent klenodium. Veldig tilgrodd topp-parti siden det var post her. Etter en vørterøl her, fortsatte jeg med bushing nedover lia i lyngen som inneholdt store mengder blåbær. Vel nede etter å ha passert et myrdrag, ventes en herlig utfordring. Nemlig å ta seg opp Rundkollens (gammel KP) østlige "precipice". Spennende! Men det gikk fint denne gangen også, selv om jeg stedvis måtte ned på alle fire. Vel oppe var det bare å nyte Rundkollens fantastiske rundskue. Siste etappe gikk på blåstien tilbake til Jordstasjonen. Herlig runde! Anbefales! God tur! Jarle Ps: 4 HLF Jarles to H-er tiltredes: Herlig og HLF. Jeg startet med å gå inn til plassen Myra, jeg hadde fått høre at det er ok å gå forbi tunet, men ikke kjøre (skulle bare mangle). Her fikk jeg hilst på beboere på både to og fire. Derfra på umerket sti som så møter den blåmerkede opp Langveggen. Vinden rusket godt i dag, samtidig som temperaturen var 15 pluss, jeg kunne godt hatt shorts. Til en forandring brukte jeg staver oppover, det er første gang i høst at de får luftet seg. Jeg synes ofte de er litt i veien på stier. Også jeg har ritualer, og vel oppe ble de som vanlig gjennomført: Klipping (også her er tangen montert for venstrehendte og motsatt av hva som er naturlig for å klippe i avmerket område på heftesiden, jeg må snu heftet opp ned), notering av kode, avkryssing på oversiktskartet og noen ord om turen, fotografering, forfriskning og ikke minst å nyte utsikten. Da jeg så vidt hadde begynt å gå nedover, møtte jeg en dame på vei opp. Hun skulle også til posten, og kunne fortelle at den opprinnelige planen i dag var å padle til posten på Rambergøya. Det høres ut som et fornuftig valg å droppe padling i dag! Med denne flotte turen takker jeg for meg i Romeriksåsene for en stund. Nina Hilsen Nina Vi fulgte Jarles vei opp, og samme ned igjen. Av seks poster denne helgen, var dette den råeste - og fineste. Og for noen høstfarger!: For en utsikt og flott post! Kronet med en fantastisk høstdag ble dette en høydare av en post. Ukjent terreng for meg, men ikke mindre interessant for det. Fulgte blåsti fra jordstasjonen og opp til veien (samme start som til Rundkollen), her kommer du til en skiltstake som forteller deg at Bukollrunden er 8,6 km lang og at du skal ta 600 m østover til neste stake. Gikk opp og ned samme vei, men det ble to helt forskjellige opplevelser. Oppover så jeg ikke noe av utsikten, mens denne kunne jeg beundre nedover. Flott sti og godt merket, her kunne du gått i joggesko i dag. Svabergene var også tørre så det var fint å gå. Turboka som er plassert på toppen var utskrevet så 5 åringen som også var på topptur ble litt skuffet da hun ikke fikk skrevet navnet sitt i boka. Hilsen Ingunn Flott sted - og jammen var det kommet litt ekstra «turkrydder» her også! Fulgte samme løype som Nina oppover forbi gården Myra, og fant fin sti oppover til jeg kom til blåstien. Så var det bare å gå opp opp opp... Vel oppe var det både sol og utsikt i går! Etter en god stopp på toppen fulgte jeg anbefalingen i heftet og gikk den andre veien ned, fulgte blåstien til Buvassbekken og fulgte den nedover. Fin tur! For å komme tilbake dit jeg startet tok jeg av fra blåstien og fulgte bekken ned til jeg kom til der blåstien krysser bekken og tilbake til Myra. Den beste forsideposten ever! Vi gikk stien mot Rundkollen opp til veien og så bort til riktig sti for å få med oss alt "turkrydderet". På vei mot toppen både møtte vi og ble tatt igjen av folk. Etter stempling ble det matpause og utsikt - og fotografering ved tårnet mens det enda står. Vi gikk også den andre veien ned. Det var mye finere enn vi hadde tenkt oss. Flott gammel vei i spennende dal! Vi krysset også bekken for å komme tilbake til den veien vi var innom oppover. Til slutt endte vi på Myra. Der var det ikke tegn til liv i dag. Det skal mye til at det kommer noen foran denne posten på favorittlisten! Synnøve Tok 07.55-toget fra Kjelsås stasjon til Hakadal søndag morgen i november. Fin joggetur til Bukollen. Opp de bratteste bakkene var det ikke mulig for meg å jogge, dog. Fulgte stien Bukollen rundt og tilbake til Ås gård for å ta post 35 og 36 når jeg først var i gang. Ble totalt sett 21 km søndag formiddag og toget tilbake kl. 12.00. Ved besøket på toppen en klar høstdag slo det meg at dette må bli periodens favorittpost, og etter å ha besøkt nesten alle de andre er det ikke tvil. Utsikten er flott, men mest teller det at man finner et (nesten) intakt trigonometrisk punkt. Fotsignalet har sannsynligvis stått siden 1960 -tallet, da det detaljerte økonomiske kartverket ble etablert. Spennende å se om signalet holder seg oppreist ut perioden, eller om det går som med et landmålingstårn på Mortvassåsen (Post 45) som falt ned under en tidligere Kjentmannsperiode. Tankevekkende at "bolt i fjell" nå er erstattet av "fastmerker" 20 tusen kilometer ute i rommet, og at disse gir større nøyaktighet. Etter skrekk-scenarier med "veggen" og beskrivelsen i heftet om at det blir bratt og krevende opp, men ennå tøffere ned for gamle ben la vi friskt i vei. Startet fra Nittedal jordstasjon (som i seg selv er et fremmed skue). Rart med forventninger - setter du dem riktig blir det alltid positive overraskelser. Det gikk greit oppover, selv om blåsebelg-pusten kunne høres ned i dalen (sikkert). Og toppen var, som det beskrives i tidligere poster, flott. Vi hadde tenkt å ta "the grand tour" her oppe, men HLF satte en grei stopper for det. Etter kort distanse videre ble det 180 grader snu, tilbake til toppen og raskeste vei ned til bilen. Den sesongen er definitivt i gang.... Men favorittpost blir det. Det ER virkelig bratt opp mot toppen av Bukollen på 522 moh, men man får betalt med flott utsikt når toppen nås. Parkerte ved Ås gård og fulgte vei/blåmerket sti til posten. Greit og tørt underlag og ingen snø nå. Men utsikt mot Oppkuven påviste snø i de traktene. Samme vei tilbake, før det ble dalen på tvers og opp til Elvann. Hilsen Torgeir En nydelig dag på Romeriksåsen, selv om det var veldig varmt. Lesset middagen, masse drikke og hunden på min elskede el-sykkel og tråkket meg opp til 35 og 36 på veien tilbake. Er ikke så sterk i varmen og hadde jo lest meg opp på at denne posten lå høyt til værs og mørnet lårmuskler både opp og ned, så mitt valg var å kjøre ca. 3,5 km lenger nordover på E4, til den første grusveien med en bom (der er det plass til en bil), derfra kan man sykle veien som man kommer inn på når man går blåstien helt nedenfra. Flott grusvei, ca. 500 m med seig oppoverbakke begynnelsen, men de neste 2 km er nydelig å sykle. Sparte meg for 1 - 1,5 km med stigning. Og den er seig ja, stigningen til toppen og gjorde som Nina: tok med staver, noe jeg var veldig glad for. MEN for en utsikt... helt fantastisk. Herlig dag og kjempefin post. Parkerte ved Nittedal Jordstasjon og fulgte blåstien oppover mot Rundkollen, til høyre når vi kom til veien og videre fulgte vi merkingen til Bukollen rundt. Veldig fin sti oppover og ikke noe snø igjen på veien opp til Bukollen og posten. Det forandret seg på vår videre ferd Bukollen rundt, nedover mot bekken og et godt stykke ned i dalen var det godt med snø igjen - gikk rimelig greit ettersom det var kuldegrader i natt og vi kunne gå på skaren(tråkket selvsagt igjennom enkelte steder så det var godt å ha gamasjer). Tok etter hvert stien forbi Harasteinen og via Myra gård tilbake til bilen og nede ved jordet traff vi Mikkel Rev som var ute på tur han også 🙂 Han hadde ikke lyst eller tid til å snakke noe særlig med oss så han strøk til skogs. Takk for fin tur! Ny runde til Bukollen i dag - denne gang fra Aas gård og opp langs Buvassbekken. Gikk greit å gå(med piggsko) men enten har jeg blitt i dårligere form siden sist eller det kan være at det var litt tungt for noen og enhver det siste strekket i snøen - vi sier det siste, tenker jeg. Gledet meg vilt til te, mat og Kvikk Lunsj på toppen men hadde selvsagt glemt Kvikk Lunsjen. Skuffelsen varte ikke lenger enn til jeg hadde pakket opp matpakken så det var ikke veldig synd på meg. Nedstigning på vestsiden ble minst like slitsom for beina for det var både bratt(det visste jeg) og stedvis isete(det burde jeg ha visst). Gikk bra uten skader. Møtte ingen på turen i dag.
God tur!