Ja, hva skal jeg si? Helbom, i hvert fall halvbom. Det går ikke bare én, men flere driftsveier her inne. Jeg valgte feil i et dele og havnet skikkelig i uløkka. Tror jeg vandret rundt i nærmere tre kvarter uten å finne posten. Jeg fant et rødt lite bånd på et tre og tenkte det kunne være en pekepinn, men etter å ha passert det tre-fire ganger var det bare å innse at noe var galt. Til slutt, etter å ha gått opp og ned i terrenget og frem og tilbake langs bekken uten å finne hverken steinansamlinger eller postskilt, begynte jeg å gå tilbake mot start. Da fant jeg posten. Jeg hadde vært for langt nord. På den annen side ble det en hyggelig dag i skogen. Nesten oppe ved Benteplassen møtte jeg turfølget (vi hadde avtalt å møtes her inne), og dessuten ikke mindre enn tre andre postjegere, alle eldre herremenn og alle med gps, så de hadde vel bedre finnelykke enn meg med papirkartet. To andre kjentmenn ble også observert underveis. Med unntak av startdagen har jeg knapt møtt et menneske på mine turer. Nina God tur! Hilsen Nina Ja, men den følelsen du får når du da endelig finner posten; den gir jo minst dobbel lykkefølelse. Aldri så galt at det ikke er godt for noe, vet du, Nina 🙂 Jarle På mitt kart, Bærum Vestmark 1 : 20 000 er denne avmerket som en ruin. Håper det hjelper når jeg skal ut å lete (uten GPS). Ingunn Her må jeg innrømme at jeg hadde god nytte av GPSen. Fant en grei traktorvei i riktig retning, men etter hver delte den seg i mange stier og tråkk, så da feiget jeg ut og fant fram GPSen. Tilbake prøvde jeg å følge det tydeligste tråkket, det gikk greit til lysningen ca 100 m fra veien, der går det tråkk i alle retninger. Når man går innover skal man holde litt til høyre, men ikke alt for mye! Kompasskurs er sikker greit. Fint og fredelig sted, hvor det tydeligvis har vært mye aktivitet en gang! Ja her var det et godt utvalg i stier, tråkk og traktorspor! Uten GPS, men med kompass. Tok driftsveien som tar av rett før høyden hvor steinen over Kari Hiran stor (rastebordet var borte). Men så, det deler seg og deler seg. Men vi skal kanskje lenger ned enn hva vi tror, så ved å holde den veien vi starter på innover bør det gå bra (det erfarte jeg på returen). Når du kommer til området hvor det flater ut, etter en liten bergnabb på høyre side tar en sti/spor inn til høyre. Ved å følge dette får du posten på venstre side. Du skal ikke krysse bekken. Det er mulig det er like greit å ta posten fra tjernet og følge stien på østsiden av bekken ned til posten. På bergnabben satt en bestemor med to stolte barne-barn på 3 og 4 år som hadde tatt kjentmannspost. De fortalte at det var bilde av bestefar i boken. Ingunn

