Ja, hva skal jeg si? Helbom, i hvert fall halvbom. Det går ikke bare én, men flere driftsveier her inne. Jeg valgte feil i et dele og havnet skikkelig i uløkka. Tror jeg vandret rundt i nærmere tre kvarter uten å finne posten. Jeg fant et rødt lite bånd på et tre og tenkte det kunne være en pekepinn, men etter å ha passert det tre-fire ganger var det bare å innse at noe var galt. Til slutt, etter å ha gått opp og ned i terrenget og frem og tilbake langs bekken uten å finne hverken steinansamlinger eller postskilt, begynte jeg å gå tilbake mot start. Da fant jeg posten. Jeg hadde vært for langt nord. På den annen side ble det en hyggelig dag i skogen. Nesten oppe ved Benteplassen møtte jeg turfølget (vi hadde avtalt å møtes her inne), og dessuten ikke mindre enn tre andre postjegere, alle eldre herremenn og alle med gps, så de hadde vel bedre finnelykke enn meg med papirkartet. To andre kjentmenn ble også observert underveis. Med unntak av startdagen har jeg knapt møtt et menneske på mine turer. Nina Hilsen Nina Ja, men den følelsen du får når du da endelig finner posten; den gir jo minst dobbel lykkefølelse. Aldri så galt at det ikke er godt for noe, vet du, Nina 🙂 Jarle På mitt kart, Bærum Vestmark 1 : 20 000 er denne avmerket som en ruin. Håper det hjelper når jeg skal ut å lete (uten GPS). Ingunn Her må jeg innrømme at jeg hadde god nytte av GPSen. Fant en grei traktorvei i riktig retning, men etter hver delte den seg i mange stier og tråkk, så da feiget jeg ut og fant fram GPSen. Tilbake prøvde jeg å følge det tydeligste tråkket, det gikk greit til lysningen ca 100 m fra veien, der går det tråkk i alle retninger. Når man går innover skal man holde litt til høyre, men ikke alt for mye! Kompasskurs er sikker greit. Fint og fredelig sted, hvor det tydeligvis har vært mye aktivitet en gang! Ja her var det et godt utvalg i stier, tråkk og traktorspor! Uten GPS, men med kompass. Tok driftsveien som tar av rett før høyden hvor steinen over Kari Hiran stor (rastebordet var borte). Men så, det deler seg og deler seg. Men vi skal kanskje lenger ned enn hva vi tror, så ved å holde den veien vi starter på innover bør det gå bra (det erfarte jeg på returen). Når du kommer til området hvor det flater ut, etter en liten bergnabb på høyre side tar en sti/spor inn til høyre. Ved å følge dette får du posten på venstre side. Du skal ikke krysse bekken. Det er mulig det er like greit å ta posten fra tjernet og følge stien på østsiden av bekken ned til posten. På bergnabben satt en bestemor med to stolte barne-barn på 3 og 4 år som hadde tatt kjentmannspost. De fortalte at det var bilde av bestefar i boken. Ingunn Det er ikke bare i solskinn og blå himmel det er fint i Marka. En fuktig novemberlørdag innhyllet i lett tåkedis på Krokskogen, er etter min mening en trolsk og fin opplevelse. Og en tur på den "Bergenske Kongeveg" blant Olavskilder og huldresagn, egner seg jo egentlig best i litt ruskevær for å komme i den rette stemningen. Alltid en god følelse å være i dette område som har så mye interessant historie å by på. Den enkleste måten å finne denne posten på, er å sette fra seg sykkelen litt nord for Benteplassen der vi kan se et skilt med teksten "Olavskilde". Her er det bare å følge kjerreveien nedover mot Midtskogtjernet. Straks man har passert den kjente vannkilden, kan tjernet skimtes mellom granleggene. Nå må bare stien langs bekken følges til man kommer til en lysning i skoven hvor posten venter på deg. Så her trenger man egentlig verken å bruke kart,kompass eller GPS for å finne fram. Ellers minner denne plassen meg veldig om Myrsætra i Østmarka med all sin nostalgi. Interessante steder begge to. Etter å ha tatt farvel med både tusser og troll her inne ved Mosstua og Midtskogtjernet, var det bare å slenge seg på sykkelen igjen i retning Steinsvollen. Tok en liten stopp her for å hilse på den gamle kjentmannsposten like ved veien. Og avslutningsvis bar det nedover de bratte bakkene til Johnsrud som var dagens utgangspunkt. En fin tur i et spennende område. Jarle Tok turen inn til post nr. 9 fra Kleivstua langs Den Bergenske Kongevei fredag 9/6 -19. Jeg tok av vestover fra veien litt syd for Benteplassen. Det var trolig ikke det beste valget, men det var der kartet (en forstørret variant skrevet ut fra Skiforeningens turplanlegger) viste en umerket sti. Stien delte seg, jeg valgte trolig feil og havnet for langt syd. Etter litt korrigering nordover ("busking" m. kart og kompass) fant jeg posten. Det er mange "lysninger" i skogen som ligner hverandre i området, og det er lett å gå feil. I etterpåklokskapens lys tror det lønner seg å gå inn fra Kongeveien vestover litt (ca. 100 m) nord for Benteplassen. Da jeg var der sto det et par gravemaskiner rett ved, og leira/ skogbunnen var kavet opp slik at det var store "sår" i terrenget. Derfra går en nokså bred "glenne" i skogen (kan være en tidligere driftsvei). Den går nesten ned til posten, men ikke helt fram. Jeg fant det (som vanlig!) ut for seint, for jeg gikk tilbake FRA posten den veien. Ellers gledet jeg meg over alle informasjonstavlene langs veien, både om selve Kongeveien, skogen, tømmerdrift, brukenes historie og mange andre emner. Et eksempel til etterfølgelse når man bevarer kulturminner! Bjørn. En delvis alternativ rute inn: Tok sykkelen på bilen til Sollihøgda/Høymyr parkeringsplass og syklet grusveien ned Djupedalen til skiløypa tar av mot Frøshaug. Opp nordøst der til fots i gjengrodd sommerterreng til Kongsveien. Deretter sørover til samme rute som Jarle beskriver via Olavskilden og sørover langs bekken fra Søndre Midtskogtjern. (Kronglete tett ved bekken, men hold langs glenna på østsiden så går det lettere). Kom så inn på tråkk sørover som etter hvert støtte på noe som så ut som en typisk kjentmannssti fra posten. Fulgte denne litt sørvestover og der var et åpent område til høyre. Her ligger posten. Husk at du uansett ikke skal over på vestsiden av bekken. Tilbake gikk jeg rett østover til Benteplassen. Hilsen Gunnar K. Påskeaften 11.4.20. Etter noen dagers opphold litt lengre øst på Krokskogen var familien kjørt hjem og jeg fikk noen timer trim før ettermiddagens ruskevær satte inn. Utgangspunkt Jonsrud og fremkomstmiddel sykkel. Jeg hadde glemt hvor brutale Løytnantsbakken og de andre motbakkene oppover Byveien var. Puuh. Etter Langebru var det også en del isete partier, så her følte jeg at jeg syklet med livet som innsats. Parkerte sykkelen ved Benteplassn. Her var det røyk fra pipa og fin påskestemning. Det som var lett yr i Lommedalen var lett snødrev her. Fant en fin lysning med post og elgskilt som nå var høyst oppegående (eller oppestående for å være mer presis). Retur samme vei som jo er gjort i en fei! Takk for turen. Lysningen, Benteplassen og elgskiltet: I går var det fint i skogen! Så da ble det sykkeltur fra Jonsrud og opp hit. Mye mosjon, deilig retur. Lite snø igjen nå: Jeg slutter aldri å glede meg over de fine bygningsdetaljer på kongeveien her. Pål Snøfritt på bakken i dag, bortsett fra noen hauger der det var brøytet, men is i lufta! Fin tur på sykkel fra parkering ved Kleivstua langs den Bergensek Kongevi. Etter ca. 4 km til Benteplassen bar det til fots mot vest innover i skogen. Stemmer at det er mye tråkk og veifar på kryss og tvers i området her, og ikke så lett å gjette på riktig sti. Men det er lov å ha flaks noen ganger - og de eneste vi traff på turen i dag, var et par andre kjentmannsjegere inni skauen ved Benteplassen. De hadde lett en god stund før de fant restene av Mosstua, og det ville vi også gjort - men nå fikk vi noen gode tips. Det må være under 1 km fra Benteplassen, men jamen ikke så enkelt å finne. Rart å tenke på at her har det bodd folk for ikke så lenge siden, bare litt over 100 år. Hei, hei - jeg er nytt medlem her og ble nok i overkant ivrig i går. Etter å ha surret rundt i skogen i noen år og blitt litt lei av de samme turene kjøpte jeg mitt første kjentmannshefte for en måneds tid siden. Dette med postjakt er så gøy at jeg bestilte like godt det forrige heftet også, det var bare det at det tok litt tid å få heftet fra 2018... Leste litt på forumet og tenkte at det sikkert gikk greit uten bok også (det hadde jo gjort det med noen av de andre postene fra 2018-heftet). Det gjorde det ikke. Det hadde snødd litt i løpet av natten og det var bekker overalt etter all nedbøren i det siste. Jeg rotet litt rundt i skogen en stund, men måtte bare gi meg og ruslet hjemover igjen(bor i Lommedalen). Da jeg kom hjem lå 2018-heftet i postkassen og ved nærmere undersøkelse viste det seg at jeg hadde vært ørlite for langt nord, tenker det ikke manglet mer enn 2 - 300 meter. Ja, ja - fin tur ble det likevel og jeg må jo faktisk tilbake snart på enda en fin tur. Neste gang blir det fra Kleivstua og da finner jeg vel kanskje posten ved Kleivmyra i samme slengen 🙂 ...og da var det gjort! Det hjalp jo en del med bok og hadde faktisk nytte av kompasset også. Flott dag på Krokskogen, sola kom frem på ettermiddagen.
God tur!
Fant et fint traktortråkk innover og brukte GPSen de siste hundre meter. En god del snø - den bar meg heldigvis fortsatt.