Tradisjonen tro ble det tur i retning Hurumlandet med nytt hefte i hendene. Faktisk ingen Hurum-poster i år, denne ligger under Kjekstadmarka. Det er P-muligheter nederst i veien som heter Brøholtstranda, der begynner stien utover. Her er det mange stier og det er fint å gå en runde på øya, vi har vært her før. Etter klipping (tangen sitter feil vei ift klippested på arket) møtte vi en annen postjeger på parkeringen. Det viste seg å være en som er kjent med både forumet og forumverten, han presenterte seg som Preben Ottesen, og det ble en hyggelig prat. Herfra dro vi til Haukelia P for å ta post 2. Hilsen Nina Det viste seg å være en som er kjent med både forumet og forumverten, han presenterte seg som Preben Ottesen, og det ble en hyggelig prat. Heldggriser! Preben Ottesen er ekspert på skadedyr og en mye brukt kilde i artikler om hjortelusflua. Dette var ett flott sted. Har kjørt på veien utover her en del ganger, men ante ingenting om denne holmen og at den var så lett å nå. Det var tørt og fint da jeg var der på tirsdag, det ser jeg som en stor fordel med så mye steiner og svaberg. Tok også en liten runde for å nyte omgivelsene. Registrerte på p-plassen at det ikke var tillatt å parkere der om kvelden, hvis jeg husker rett etter kl. 20.00 hvis noen skulle ha lyst til å nyte en fin høstkveld ved fjorden. Ingunn Ja, dette var gøy! Først svinge av fra travel krøttersti (E134) og inn på veien til Hyggen (snakk om fint navn!), deretter inn på en flott lokalvei som definitivt hadde sett bedre dager. Så inn på en fin parkeringsplass som vi regner med er langt travlere på fine sommerdager. Nå var vi bil nr. 3, og de to som sto der da vi kom var også KM-jegere. Lokalbefolkningen må jo bli lettere stresset med all denne trafikken. Ut på holmen, over det som følget beskrev som "ekstremt hyggelig bro". Lappverk fra tidligere tider, lappverk fra senere tider - ja betongen det var lappet med kunne definitivt tidfestes. Så var vi vel ute på øya, og et eksistensielt spørsmål om veivalg meldte seg. Venstre eller høyre? Vi valgte høyre, siden det var mest sol der. Da gikk vi langs holmen på ytterkant mot fjorden og kom fram til steinbruddet - behørig gjerdet inn for vår beskyttelse. Dette var ikke høyeste punkt, så da var det å bruke en av mange stier for å komme dit. Der var post og benk og gravhaug. Litt trist å se at også her brukes stein fra gravhaug til å lage bålplass, men til unnskyldning er det vel å si at det ikke akkurat er lett å se en gravhaug her. En fin post, dette. Nina sine to flotte bilder gjør ytterligere illustrasjoner overflødig her. Denne posten tar tid å kjøre bil til, mens det går ultrafort når en har parkert. Jeg noterte en joggetur på 800 meter tur/retur bilen. Jeg valgte en sti rett opp på åsen og fant posten med en gang. Karl Georg For regnværsdager er det fint med slike poster. Nesten drive-in. Det interessante her er broen. Som det er bemerket tidligere er den sliten, men opprinnelig har det tydeligvis vært gjort et grundig arbeide. Det rare er at det ikke er noen spor etter vei videre ute på øya. Så hvorfor legge så mye arbeid i en broforbindelse?
God tur!