19. desember: «Rather an interesting trip today, wasn’t it?»

GÅRD med mulig hakaslepp hvis DNT-hyttene er det egentlige målet. Fotos: VICTOR HANSEN

Etter gårsdagens tur i F-dur (eller var det F-moll?) passer det greit å unngå F helt i dag.

Rundt en halv kilometer i luftlinje sørvestover fra gårsdagens turmål finnes det en gård som bærer samme navn som to DNT-hytter litt lenger borte. Det har skjedd mang en gang at turgåere har tatt feil av disse to. (Erre mulig??? Red.) Dette er også en forveksling av det litt sure slaget: På slutten av turen og dagen klyver turfølget opp de siste bakkene i god tro, tankene er sikkert allerede foran peisen og ved hyttekosen. Vel oppe viser det seg at nei, der er ingen DNT-hytter å se, men en gård med samme navn! Hjelpsomme kjentmenn kan opplyse om at nei, herfra må dere nok ned igjen et støkke, og så opp på andre sida til det etterlengtede turmålet. Kalendermakeren har sett haker falle av denne informasjonen. (At ikke folk kan ta med kart!! Red.)

DEN VEIEN. Skilt fra kleivene til hyttene (legg merke til snøen, mer om den i morgen!)

GÅTEFULLT STEDSNAVN opptrer på dagens etappe. Noen tror det oppsto etter et slikt uhell. Det tror ikke vi. Illustrasjon generert med hjelp av ChatGPT (OpenAI)

Vi går sør og ned (takk og lov, ikke nord og ned), med en liten øst-snert, og kleivene blåstien følger bærer samme navn som både gården og hyttene. Hyttegjengere kan benytte første høve til å ta høyre ved skiltet på neste bilde, og her måtte kalendernissen trå til hele fem ganger for å sladde det som der står av dagens navn, i tillegg til gård og DNT-hytter bærer nemlig også kleivene samme navn. På kart kan det også stå -kleiva, så navnet figurerer både i entall og flertall (og noen sverger til og med til Rollveien etter en herre som eide gården på 1800-tallet).

Mer om kleivene straks. Men siden vi er slitne etter 19 dager på tur, går vi til hyttene som er dagens turmål, setter oss foran peisen og lager oss litt mat mens vi leser om kaptein Stokes.

TOMT? Hyttene med samme navn som gård og kleiv, er dagens turmål.

Kaptein hvemsadu? I boka Å stjele dager fra livet med undertittelen Friluftsliv i skjemt og alvor av Ferdinand Aas går det an å lese om den engelske Captain Stokes som var så ivrig til å fiske at det ble organisert en tur med jeep oppover kleivene. De som bodde på gården, skal visst ha fått hakaslepp (det er kanskje stedet for sånt?) da de for første gang så et motorisert kjøretøy der oppe. Vi lar et tekstutdrag om ferden nedover kleivene tale for seg selv:

Turen oppover var lei, men nedturen var mange ganger verre. Regnet hadde gjort alle steinene glatte som såpe, og myrhullene var ikke lenger myr, men vann. En gang gled jeepen sidelengs, og jeg oppdaget at det hjulet jeg satt over, svevde fritt i luften. Under var det ingenting et langt stykke, og tredve meter nedenfor stakk spisse og ondskapsfullt utseende steiner i været. Jeg kom til å se på den britiske marineattachéen akkurat da. Han satt foroverbøyd med hendene for ansiktet. Captain Stokes snakket fisk med Baldevin og meg.

Nå har heldigvis jeepene drivkraft på alle fire hjul, så det lyktes sjåføren å få bilen inn på fast land igjen. Men da slo han også av motoren for å ta en sigarettpause og få nervene på plass.

Nede i Maridalen satt forbindelsesoffiseren på en skigard og ventet på oss. ‘Det er enkelte ting …,’ sa han. ‘Jeg har kone og barn hjemme, så jeg foretrakk å bruke bena nedover.’

Senere på kvelden, under middagen ombord, lente captain Stokes seg over mot Baldevin og meg. ‘Rather an interesting trip today, wasn’t it?’

Men ved whiskyen efterpå erklærte marineattachéen at han hadde gått gjennom hele krigen uten å ha vært redd en eneste gang. ‘Bare to ganger i livet har jeg vært virkelig redd,’ sa han. ‘Den ene gangen var da jeg skulle gå ned med et fly på Fornebu og ikke kunne komme ned på grunn av tåke og slapp opp for bensin. Den andre gangen var da vi skulle ned fra BIIIIP! i dag. Men all right, det gikk, og jeg håper dere vil ta meg med på en fisketur snart igjen.’
Jo, det er ikke tvil om at englenderne er sportsmenn. Og så ivrige fiskere at det er en udelt fornøyelse å kunne ta dem med i Oslomarka.

Fra Ferdinand Aas: Å stjele dager fra livet (1963)

Ledetråd til julaften: Kjentmannsposten hang på et grantre.

SNARVEI til kalenderforsiden.