Dette var en naturlig post etter at vi hadde vært på post 26-11 "Svalbard". Den lå nærmest på hjemturen. Først fra Post 11 til Grønland, hvor lunchen ble spist, og kaffe kokt. Nydelig vær, og flere besøkende på stedet. Tror ikke noen var postjegere - jeg viftet med boken, men det startet ingen samtaler.... Etter lunch fulgte vi en umerket (og nok en gang, utmerket) sti som går sørvestover umiddelbart over tunet på Grønland. Den var god og gå, og vi fant sopp underveis! På høyde med posten, akkurat der du kan få rett linje mellom myrdragene går det et tydelig tråkk inn. Vi ble overrasket over at det var så mange kjentmenn som hadde gått inn den veien, men det viste seg at det sporet endte i en tur-o-post nede i dalsøkket. Deretter var vi på egen hånd, og måtte orientere oss videre mellom vindfall og urskog, samt holde høyden slik at vi ikke gikk ned i sumpen - som jo er en viktig del av reservatet. Egentlig lettgått terreng dersom man ikke krever å gå rett linje, og greit å finne posten. Retur gikk videre mot den umerkede stien som nevnes i boken og vips var vi på Persbonn med autostrada videre til parkeringen på Vestmarksetra. En fantastisk hyggelig og fin post, hyller komiteen for et kreativt påfunn midt inne i den relativt tungt belastede og gjennom-driftede Vestmarka! I dag var ambisjonen å ta tre kjentmannsposter i denne unntakstiden med to aktive hefter samtidig (tidligere normaltilstanden). Turmakker i dag er teknisk kompetent, så jeg utnevnte ham til GPS-general for å ha en backup i tilfelle rottefelle. Men jeg mente at jeg denne gangen hadde klart å lokalisere postene presist på o-kart. Først ute var post 9 Vassmyråsen. Nord for Persbonn går det en fin liten sti inn til høyre med hovedretning nord. Persbonn Nevnte sti fulgte vi et godt stykke. Da vi sto nedenfor postkollen, kom en uventet utfordring i form av mye nedfall. Jeg tror jeg på denne turen har satt personlig rekord i å klyve over trær som har falt ned (altså på én tur). Så det er noe å tenke på for alle som vil komme inn mot posten sørfra eller østfra. Men vi gikk (kløv) rett på posten, og både analoge meg og digitale turmakker hadde funnet blink. Jeg ser jo nå at Hans har klart seg mye bedre hva nedfall angår, så jeg vil råde alle til å høre på ham. (Og note to self: Hvorfor glemte jeg å sjekke forumet før jeg gikk ut på tur? Egentlig har jeg det som fast rutine.) Etter Vassmyråsen gikk turen videre via tur-o-poster til Grønland og post 11 Svalbard. Den posten ble funnet lett fordi den var rett ved en tur-o-post, og det hadde jeg korrekt regnet meg fram til (i tillegg til at Nina bekreftet denne mistanken i et foruminnlegg). Grønland Ambisjonen var også å ta post 8 Tjernsøyet på Ramsåsen i fjorårets bok, men da slitne bein og hoder var ute av kurs og hadde gått oppå feil kolle, ble det bestemt i fellesskap å tusle tilbake til parkeringen Vestmarksetra. Uansett var det en hyggelig runde, og til tider ganske tøft, særlig på grunn av alt nedfallet på vei til og fra kjentmannsposten på Vassmyråsen. @vahansen Det er slitsomt med alt dette nedfallet man må klyve over. Blitt mye mer av det de siste åra.


