Hei, hei - deilig å kunne gå løs på noen poster igjen. Eller, det endte vel ikke så veldig deilig - men det kommer til å gå så fint, så!  Tur til fots fra Vestmarksetra i nydelig høstvær så det begynte svært bra. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg alltid skal gjøre ting vanskelig for meg - det står helt tydelig at man skal følge skiløypa, men jeg er en råtass til ikke å høre på velmente råd så jeg fulgte min egen vei etter å ha tatt av fra skogsbilveien. Det ble en temmelig bratt oppstigning på siste del mot posten og jeg er egentlig glad for at det stod en benk der. Jeg driver og går inn noen nye støvler og det byr på utfordringer, viste det seg for ca 10. gang. Kan hende at jeg aldri blir venn med disse støvlene til tross for turer i myra, smøring og andre triks. Norges største gnagsår på oversiden av foten!! Heldigvis har jeg litt småtterier på lur når det gjelder bandasjer etc og kan varmt anbefale noe som heter Duoderm 🙂 storesøster til Compeed, tenker jeg.

Tips vil vel være å følge skiløypa og ikke gå inn støvler på en såpass lang tur(helt selvsagte saker for de fleste). Kos dere! 

Fin post med vakkert navn! Denne ble tatt på langtur fra Vestmarksetra utfartsparkering. Dette var 3. av 4 poster en fin lørdag i oktober. Etter denne posten jogget jeg til post 4 Bjørnehiet. Omveien til Bjørnehiet gjorde turen til 27,8 km totalt, og 4,5 timer i marka. 

Det er behov for å traske gjennom mange myrer til Vestergyllen, så løpeskoene måtte tørkes skikkelig da jeg kom hjem igjen.

Karl Georg

Hei

En fin høstdag ble denne "beseiret". Mine ambisjoner er nok lavere enn både Nina og Karl Georg sine, men en flott tur ble det. Turfølge og jeg startet fra parkeringen på Vestmarksetra til fots. Fulgte blåstien forbi Furuholmen - her er det for øvrig oppe også på onsdager, og inn til Lushattvika i Store Sandungen. Herfra vekselsvis på vei og sti til vi kom dit hvor skiløypa starter. 

Fulgte skiløypa frem til posten. Underveis var det noen våte partier, men det ga ikke den store utfordringen. Gikk rett på posten, ved hjelp av fuglekasse og benk som er omtalt og avbildet i heftet. Utfordringen på slike poster kan jo være å ikke gå verken for kort eller langt. Flott sted og selv om jeg har vært her før gjorde det ikke noe med ett gjensyn.

På mitt Vestmarka kart (1:20 000) er skiløypa opp til posten og litt forbi stiplet som sti sammen med skiløypa.  Etter hvert forsvinner den litt og det er nok en del våtere på strekningen fra posten og til Engersetra hvor du kommer på veien igjen. 

Turhilsen Ingunn 

Vi syklet fra Vestmarksetra oppom Paiåsen og videre til Engesetra.  Begynte langs rødløypa, men myra så veldig våt ut, så vi fulgte en sti som gikk oppover i sørvestlig retning.  Vi hadde ikke gjort hjemmeleksen så vi trodde at posten befant seg på toppen!  Vi stod ved noen merker etter et gammelt trigpunkt, men der var det ingen post!  Frem med GPSen, der hadde vi heldigvis lagt inn koordinatene, den viste 325 m i sørvestlig retning.  Mye bushing opp og ned.  Posten fant vi, tilbaketuren ble våt.  Vel hjemme studerte vi imarkaappen og la inn vintermodus.  Vi mener at det beste og tørreste alternativet må være å ta av sideveien til høyre litt før du kommer til Engesetra, ta stien videre der veien slutter, følge stien til den krysser rødløypa og så rødløypa nordover til posten. Glemte å si at det var MANGE HLFer.

Nå er det perfekt å ta denne på ski!

Flotte løyper, og i dag var det sol og ikke alt for mye folk - men utsikten er super og myrene er fine å gå på. 
Anbefales!