11. desember: Grenseoverskridende adferd

TELTHUSET er en karakteristisk militær bygningstype med stor militærhistorisk verdi, ifølge informasjonsskiltet nederst til høyre på huset. Foto: VICTOR HANSEN

Heldige er vi kjentfolk som kan tillate oss å overskride grenser uten at noen hever et øyebryn. I dag skifter vi både skogområde og kommune, og for å få til det må vi krysse grenser.

Hvis vi er litt i overkant rause, og det vil vi kanskje være, ligger det forholdsvis lille skogsområdet vi nå forlater, i til sammen fire kommuner. Og er vi mindre rause og tar bort den lille fliken av fjerde kommune nordvest for E6 (den strakaste vei’n), er det stadig tre kommuner. Det er heller ikke verst for et såpass lite skogområde. Ved et hyggelig lite tjern med forbokstaven T møtes forresten tre kommuner.

Men la oss begynne turen. På vei fra gårsdagens turmål ut av skogområdet går vi forbi flere beviser på at det militære nærværet ble opprettholdt lenge etter at det gjaldt å beskytte seg mot Karl den tolvte. (bildet over).

Når vi kommer ned til «toogtyve», som er en viktig ferdselsåre for ikke så rent få mennesker, tar vi helst til høyre mot en slette hvor Den store styrkeprøven har sluttet her noen år fordi ulike myndigheter ikke vil ha syklistene inn til byen. I kalendermakerens familie har et stort flertall syklet hele veien fra Trondheim til Oslo, men det er ikke aktuelt for kalendermakeren selv.

Er vi sultne nok, kan vi ta en omvei til venstre langs toogtyve, til en veikro som bærer samme navn som designnissen og vevmesteren. Denne kroen er et alternativt startpunkt for bilister og bussister som vil gå litt andre stier inn i marka vi nettopp forlot. Rett over veien fra kroen går det en umerket sti inn i marka. Kroomvei eller ikke: Tilbake på styrkeprøvesletta tar vi til venstre inn en vei med forbokstaven K.

K-VEIEN før det kom gangvei på venstre side som i dag. Foto: Jan-Tore Egge, CC BY-SA 4.0

Etter et stykke krysser vi elva som akkurat her også skiller den kommunen vi forlater fra den kommunen vi går inn i. Elva begynner forresten med de samme tre bokstavene som dalen som samtidig er navnet på kommunen vi kommer til. Også elva burde vært skrevet med dobbel t på lik linje med dalen, men de som i sin tid fornorsket stedsnavn, sov dessverre i timene som handlet om enkel og dobbel konsonant. Pass i hvert fall på å uttale elva med kort vokal.

Bilveier med asfaltunderlag er neppe kjentmenns favoritt, så her kan vi unne oss en haik eller en sykkel. Men flyvende teppe eller sjumilsstøvler trenger vi ikke, for det tar ikke lang tid før vi står ved en flott kirke som er et ålreit sted å begynne turer inn i neste skogområde.

FLOTT KIRKE som vi passerer på vår vei. Foto: VICTOR HANSEN

Vi jobber oss oppover noen bakker i hovedsaklig nordlig retning til en høyde oppkalt etter to vann som har noe så sjeldent som bare én bokstav i førsteleddet. Denne høyden er ca. en fjerdedels mil nord for nylig nevnte og avbildede kirke. Men i Stemnålstjernboka hadde vannene et annet navn, så det er lov å la seg forvirre. Her ved utsikten østover avslutter vi dagens etappe.

SE OPP, ser du målet? I mangel på bilder fra toppen, må vi nøye oss med et bilde nedenfra, fra Svartputten øst for dagens turmål. Foto: VICTOR HANSEN

Ledetråd til julaften: Det finnes flere teorier om opphavet til navnet på vårt endelige turmål. En av dem går ut på at ei kone møtte en bjørn her i 1905. Da kalendermakeren har funnet et eldre kart med navnet på, kan i hvert fall denne teorien (som ventet) avvises.

SNARVEI til kalenderforsiden.