Kåre Haug 1940-2024

Med stor sorg har vi mottatt meldingen om at Kåre Haug, en drivende kraft bak Kjentmannsmerket i Oslomarka, er død. Haug døde 24. februar, en tid etter at han fikk konstatert kreft i leveren. Han ble 83.

I FELT. Kåre Haug ved Hakkloelvas østside, kjentmannspost i perioden 2020-23. Kjentmannsmerkets pådriver gjennom tre tiår  gikk bort 24. februar. Foto: MORTEN MØST

STØDIG FYR. Ved vestsiden av Hakkloelva, trolig tidlig på 90-tallet. Foto: FINN HAGEN

Kåre Haug var et vandrende leksikon over Oslomarka, en frivillig entusiast som formidlet sine kunnskaper med stor autoritet. Mange tusen turgåere har opplevd annerledes turer ved å besøke postene etablert av Haug og hans kolleger i Skiforeningen og Kjentmannsmerkets øvrige arrangører.

I mer enn tre tiår var Haug sentral i arbeidet med Kjentmannsmerkets håndbok. Han hadde allerede vært på ferde en stund da hans navn første gang sto oppført i håndboken for perioden 1994-1996, som medlem av Kjentmannskomiteen. Dette er arbeidsgruppen som velger og plasserer ut 50 kjentmannsposter annethvert år i Osloregionens skoger. Han trådte ut av komiteen etter perioden 2020-2023, men er kreditert som bistandsyter også i håndboken 2022-2024. De 17 bøkene som bærer hans fingeravtrykk er innlemmet i Nasjonalbibliotekets samlinger.

KVIKK HEDER til lunsj. Kåre Haug har vært de underligste steder, inkludert på sjokoladeinnpakning.

I 2010 ble Kåre Haug nominert til som Akerhus fylkes kandidat til Frivillighetsprisen. I 2017 var han en av tre kandidater til den landsdekkende Ildsjel-prisen. Han vant ingen av disse prisene, men kanskje var han mer fornøyd med en del tusen følgere på stiene han hadde gått, og en posisjon som Oslomarkas Kjentmann nummer én.

REPORTASJE OM KÅRE HAUG: Alltid på post for Kjentmannsmerket

I den rollen finkjemmet Kåre Haug alt som luktet av Markahistorie – kjent og ukjent litteratur, myter og legender, gamle kart, aviser og dokumenter, alltid på jakt etter stoff det kunne bli kjentmannsposter av. Selv et frimerke kunne inspirere ham og bli kjentmannspost (10-17 Midtre Trillingtjern i Krokskogens dyp). Han oppsøkte og intervjuet personer med lang hukommelse, og slapp frem yngre kunnskapsrike kjentmennesker med nye ideer. Ikke minst (sannsynligvis mest) fikk han støtte og kloke råd av sin livsledsager og turkamerat Reidun Fjeldstad Haug, som i sine røde og gule jakker er en gjenganger på bilder i kjentmannsbøkene. Gode bilder ble det også gjerne. Kåre var en dyktig og leken fotograf som evnet å visualisere poenget med kjentmannspostene, også dem som ved første øyekast var mindre fotogene.

Historien fortsetter under bildet. 

LEKEN. Alltid noe rart å se på når Kåre Haug var på ferde. Her med postoppslag fra Kjentmannsmerkets ungdom. Noen av disse benyttet han som nostalgi-effekt på dertil egnede poster.

AVDUKNING. Den stakkars rituelle anorakk gjøres klar til avduking på Lommedalsbanen, 2020.

Denne lekenheten nådde et slags klimaks annethvert år, ved de stadig mer ambisiøse slippseremoniene av ny kjentmannsbok. Autentisk stash og uventede greier skulle det være, som da perioden 2012-2014 ble innviet på Nesøya med en post tilegnet seilskutetidens eksport av ferskvanns-is. Der ble foredragsholderens kalde fakta ledsaget av gigantiske isblokker og en antikk is-sag til å dele dem opp med. Derpå ble posten på stedet avduket slik den alltid ble: Ved et magisk ritual der en stakkars tjoret og krumbøyd ungbjørk ble kuttet fri og rettet seg brått opp, med en kraft som rykket en rød anorakk opp mot himmelen, hvorfra det regnet sjokolade mens kjentfolket stormet frem for å stemple første post i sin nye bok. Se en video

Inspirasjon og materialer til denne mekanismen – tau, karabinkroker, ståltråd med mer – hadde Kåre med seg fra en annen av sine lidenskaper: Fjellklatringen. Han var godt kjent både i fjellheimen og i Norsk Tindeklub, der han en tid gjorde tjeneste med å redde folk som hadde gått seg fast. Bratte stup og dype svelg likte han ellers godt, noe kjentmannsjegerne med skrekkblandet fryd fikk ta del i på mangt et postbesøk til for eksempel den vertikale Krokskogveggen.

Kåre Haug hadde sterke meninger om hvordan ting bør være i kjentmannssfæren, og kunne iblant virke streng, nesten territoriell. Det var ikke uten skepsis han møtte Kjentmannsmerkets venners nettsider og diskusjonsforum da disse dukket opp rundt århundreskiftet. Heldigvis tinte han snart opp og inviterte blant annet til medvirkning på bokslippene. Da vi fikk i gang de årlige samlingene som kalles Kjentmannstoppmøtet, var Kåre og Reidun det naturlige midtpunkt. Jeg tror ikke de gikk glipp av et eneste treff. Og de kom med passe leken bagasje: Et eget postoppslag for Post 51,»Sala Privata», ferdig montert på bjørkestamme.

Når Kåre Haug nå har vandret videre, vil vi huske ham med glede og respekt. Samtidig går våre tanker til Reidun, og den øvrige familien.

Kjentmannsmerkets venner/Morten Møst

RADARPAR med saker og ting. Reidun og Kåre med improvisert kirkeklokke på Haslumseter kapell, scene for bokslippet i 2022.