Denne posten er lett tilgjengelig fra Vangen. Planen var å å følge blåstien fra Vangen til Tonevann, og så finne en sti ned til og langs Mosjøen sørover mot odden der posten skulle ligge. Dette er den enkleste veien - men ikke den korteste. Etter omtrent 15 minutters gange nordover fra Vangen dukker det opp en tydelig men lite brukt sti ned mot øst og et skilt som viste vei ned til Pølsebu. Dette må ha vært ved (A) som vist på dette utsnittet av Skiforeningens turplanlegger: Etter få minutter - ned, opp, så ned igjen - på den umerkede stien mot Pølsebu kommer en til et uskiltet stidele med en velbrukt umerket sti fra nord mot sør. Dette må ha vært ved (B) på kartutsnittet. Her skal man ta mot nord (til venstre) for å komme til Pølsebu. (Hvis man tar ned til høyre kommer man til noen andre hytter lenger sør. Man bør uansett ikke forsøke seg langs vannkanten sør for Pølsebu.) Fra Pølsebu er det flere velbrukte umerkede stier nordover mot odden og posten. Det er også lett å finne umerkede stier nordover fra posten mot Tonevann og blåstien mot Vangen. Posten ligger rett ved skiløypa på Mosjøen og burde være en svært lett tilgjengelig vinterpost. En fin post med interessant historie. I kjentmannsboka står det: «….men det er i hvert fall ingen spor etter hytta der i dag». @toms-naturglede Dette er jo er perle av en post og ganske greit tilgjengelig. Syklet fra Bysetermosen til Vangen og derfra blåstien nordover. Siste etappe langs vannet og innom "Pølsebua" ( speiderhytte). Flaggstangen var hjemmesnekret og trenger nok en ny versjon. Selve hytta bar også mangel av vedlikehold. Nydelig odde der posten lå. På returen innom Tonevann og over Pølseberget. Tok denne og post 45 på joggetur fra Bysetermåsan. Det ble 17 km. Jeg brukte kartet på Strava for å velge den aller raskeste stien ned til posten. Fint vann og trolsk stemning i dag tidlig med dis over vannet. Karl Georg I snøvær og kald vind valgte jeg å gå veien fra Bysetermåsan til Vangen. Derfra på umerket sti forbi hyttene som ligger ved vestbredden, har tegnet inn traseen med brunoransje streker på kartet. På returen gikk jeg litt vestover på stien opp fra Stokkevika, men ikke helt bort til blåstien. Den blå stiplingen på dette kartet er Skiforeningens inntegning (i turplanleggeren), men dette er IKKE det samme som blåstien i terrenget, spør meg ikke hvorfor. Fint med vinter og deilig å få med seg det svinnende dagslyset på ettermiddagen, det gir både vinterstemning og (snarterdet-)desemberstemning. Hilsen Nina @ninad Desember er over og vi er kommet til februar. Var spent på om posten var tilgjengelig for en gående samler, men tenkte at turen inn til Vangen uansett ville bli fin. Var glad for Icebug skoene med pigg på veien inn og veldig glad for dem mange steder i løypa også. Begynte å gå fra Bysetermosan, gikk opp og forbi selve Vangen (vet ikke om det var rett) og rett etter den første bratta ned fra Vangen kom der en skuterløype inn til høyre - jeg prøvde meg på den for å slippe å gå i skisporet : mye myr som ikke var ordentlig frossen men med såpass mye snø så det var vanskelig å se. Gikk en del igjennom. Dette ligger vest for pølseberget og gikk derfor hele veien opp til Tonevann, der er en ganske myret sti - uegnet for ski (så noen spor) og ikke så egnet for å gå heller i kløften opp og ned til Tonevann. (se bilde) Så bar det over Tonevann, der valgte jeg å gå over den lille broen og blåsti over til posten : ikke gjør det. Akkurat for lite skare til at det bærer og mer enn nok med sne. På returen gikk jeg på Mosjøen til enden og godt spor over til Tonevann og skisporene tilbake. Ble 13 km og jeg tror andres ruter her inne har vært vesentlig kortere, mulig jeg ikke fant stien eller den ikke var gått opp i sneen. Langs ulvespor over Mosjøen til Næss-bo! Nå er det ENDELIG skiføre i Østmarka. Ikke mye, men de 4-5 cm. som kom natt til torsdag førte til mange scooterskispor over vannene i Østmarka. Vi hev oss rundt og la ut på skitur fra Bysetermåsan, på ganske tynnskrapt med snø til Vangen, rastet og skled ned til Mosjøen. På Vangen hørte vi at det var ferske ulvespor på Mosjøen, og der fant vi 2 parallelle spor godt synlig. Disse ledet oss rett til odden ved denne posten, der vi gikk opp for å klippe mens ulvene gikk utenom. Det er visst 10 ulver i Østmarka nå, og de følger sine faste revirruter bl.a. fra Børtevanna over til Mosjøen. Iflg. kjentfolk har de visst delt seg opp i flere grupper, som trasker rundt på rundene sine i hele Østmarka. Så nå med sporsnø er det både mulig å se ulvespor og lett komme til posten på fine scooterspor - i en mulig fremtidig Nasjonalpark. Ferden gikk videre over til Tonevann og Maritjern, der en Skijeger-post fristet. Returen gikk samme vei tilbake, men litt mer sør for å sjekke en cache jeg har ved plankeveien og ned mot Rausjøen. 'Straffen' ble en gåtur på glattskapet vei tilbake til bilen. Flott KM-skitur, årets første i Østmarka og første i dette KM-heftet 🙂
Til stor glede gjorde jeg sporfunn omlag 50 meter innenfor posten - i skogen. Det var to tydelige hjørnesteinfundamenter, som dannet de nedre hjørnene mot grunnfjellet innafor. Godt grunnlag for bjelkelag under hytta.
God tur!
Vi hadde ikke lyst til å ta skiløypa tilbake fra Vangen til Bysetermosan - så vi fulgte Mosjøen ned mot Rausjøgrenda. Løypa fra Vangen og sydover var kjempefin. Sol, vinden i ryggen, tørr snø og nesten folketomt. Så var det å traske de 3 kilometrene tilbake til bilen. Det gikk - litt bar vei her og der og delvis grei snø på sidene av veien.