Denne posten er lett tilgjengelig fra Vangen. Planen var å å følge blåstien fra Vangen til Tonevann, og så finne en sti ned til og langs Mosjøen sørover mot odden der posten skulle ligge. Dette er den enkleste veien - men ikke den korteste. Etter omtrent 15 minutters gange nordover fra Vangen dukker det opp en tydelig men lite brukt sti ned mot øst og et skilt som viste vei ned til Pølsebu. Dette må ha vært ved (A) som vist på dette utsnittet av Skiforeningens turplanlegger: Etter få minutter - ned, opp, så ned igjen - på den umerkede stien mot Pølsebu kommer en til et uskiltet stidele med en velbrukt umerket sti fra nord mot sør. Dette må ha vært ved (B) på kartutsnittet. Her skal man ta mot nord (til venstre) for å komme til Pølsebu. (Hvis man tar ned til høyre kommer man til noen andre hytter lenger sør. Man bør uansett ikke forsøke seg langs vannkanten sør for Pølsebu.) Fra Pølsebu er det flere velbrukte umerkede stier nordover mot odden og posten. Det er også lett å finne umerkede stier nordover fra posten mot Tonevann og blåstien mot Vangen. Posten ligger rett ved skiløypa på Mosjøen og burde være en svært lett tilgjengelig vinterpost. En fin post med interessant historie. I kjentmannsboka står det: «….men det er i hvert fall ingen spor etter hytta der i dag». @toms-naturglede Dette er jo er perle av en post og ganske greit tilgjengelig. Syklet fra Bysetermosen til Vangen og derfra blåstien nordover. Siste etappe langs vannet og innom "Pølsebua" ( speiderhytte). Flaggstangen var hjemmesnekret og trenger nok en ny versjon. Selve hytta bar også mangel av vedlikehold. Nydelig odde der posten lå. På returen innom Tonevann og over Pølseberget. Tok denne og post 45 på joggetur fra Bysetermåsan. Det ble 17 km. Jeg brukte kartet på Strava for å velge den aller raskeste stien ned til posten. Fint vann og trolsk stemning i dag tidlig med dis over vannet. Karl Georg I snøvær og kald vind valgte jeg å gå veien fra Bysetermåsan til Vangen. Derfra på umerket sti forbi hyttene som ligger ved vestbredden, har tegnet inn traseen med brunoransje streker på kartet. På returen gikk jeg litt vestover på stien opp fra Stokkevika, men ikke helt bort til blåstien. Den blå stiplingen på dette kartet er Skiforeningens inntegning (i turplanleggeren), men dette er IKKE det samme som blåstien i terrenget, spør meg ikke hvorfor. Fint med vinter og deilig å få med seg det svinnende dagslyset på ettermiddagen, det gir både vinterstemning og (snarterdet-)desemberstemning. Hilsen Nina
Til stor glede gjorde jeg sporfunn omlag 50 meter innenfor posten - i skogen. Det var to tydelige hjørnesteinfundamenter, som dannet de nedre hjørnene mot grunnfjellet innafor. Godt grunnlag for bjelkelag under hytta.
God tur!