I snøvær og kald vind valgte jeg å gå veien fra Bysetermåsan til Vangen. Derfra på umerket sti forbi hyttene som ligger ved vestbredden, har tegnet inn traseen med brunoransje streker på kartet. På returen gikk jeg litt vestover på stien opp fra Stokkevika, men ikke helt bort til blåstien. Den blå stiplingen på dette kartet er Skiforeningens inntegning (i turplanleggeren), men dette er IKKE det samme som blåstien i terrenget, spør meg ikke hvorfor.

Fint med vinter og deilig å få med seg det svinnende dagslyset på ettermiddagen, det gir både vinterstemning og (snarterdet-)desemberstemning.

@ninad Desember er over og vi er kommet til februar.  Var spent på om posten var tilgjengelig for en gående samler, men tenkte at turen inn til Vangen uansett ville bli fin.  Var glad for Icebug skoene med pigg på veien inn og veldig glad for dem mange steder i løypa også.  Begynte å gå fra Bysetermosan, gikk opp og forbi selve Vangen (vet ikke om det var rett) og rett etter den første bratta ned fra Vangen kom der en skuterløype inn til høyre - jeg prøvde meg på den for å slippe å gå i skisporet : mye myr som ikke var ordentlig frossen men med såpass mye snø så det var vanskelig å se.  Gikk en del igjennom. Dette ligger vest for pølseberget og gikk derfor hele veien opp til Tonevann, der er en ganske myret sti - uegnet for ski (så noen spor) og ikke så egnet for å gå heller i kløften opp og ned til Tonevann.   (se bilde) Så bar det over Tonevann, der valgte jeg å gå over den lille broen og blåsti over til posten : ikke gjør det.  Akkurat for lite skare til at det bærer og mer enn nok med sne. På returen gikk jeg på Mosjøen til enden og godt spor over til Tonevann og skisporene tilbake.  Ble 13 km og jeg tror andres ruter her inne har vært vesentlig kortere, mulig jeg ikke fant stien eller den ikke var gått opp i sneen.

Langs ulvespor over Mosjøen til Næss-bo!

Nå er det ENDELIG skiføre i Østmarka. Ikke mye, men de 4-5 cm. som kom natt til torsdag førte til mange scooterskispor over vannene i Østmarka. Vi hev oss rundt og la ut på skitur fra Bysetermåsan, på ganske tynnskrapt med snø til Vangen, rastet og skled ned til Mosjøen. På Vangen hørte vi at det var ferske ulvespor på Mosjøen, og der fant vi 2 parallelle spor godt synlig.

Disse ledet oss rett til odden ved denne posten, der vi gikk opp for å klippe mens ulvene gikk utenom. Det er visst 10 ulver i Østmarka nå, og de følger sine faste revirruter bl.a. fra Børtevanna over til Mosjøen. Iflg. kjentfolk har de visst delt seg opp i flere grupper, som trasker rundt på rundene sine i hele Østmarka. Så nå med sporsnø er det både mulig å se ulvespor og lett komme til posten på fine scooterspor - i en mulig fremtidig Nasjonalpark.

Ferden gikk videre over til Tonevann og Maritjern, der en Skijeger-post fristet. Returen gikk samme vei tilbake, men litt mer sør for å sjekke en cache jeg har ved plankeveien og ned mot Rausjøen. 'Straffen' ble en gåtur på glattskapet vei tilbake til bilen. Flott KM-skitur, årets første i Østmarka og første i dette KM-heftet 🙂

• Nå er vi mange som har vært på denne posten takket være de fine bildene tatt av Aina Grymyr & Co. Vel, det fabelaktig flotte føret er forsvunnet, men det er fremdeles ganske ok å komme seg fram. Vi gikk på ski fra Bysetermosan til Vangen. Det var ikke så morsomt. Løypa fra Vangen til Mosjøen var grei unntatt på det bratteste partiet like ved vannet. Der var det IS. Vannet var ellers fint.
  Vi hadde ikke lyst til å ta skiløypa tilbake fra Vangen til Bysetermosan  - så vi fulgte Mosjøen ned mot Rausjøgrenda. Løypa fra Vangen og sydover var kjempefin. Sol, vinden i ryggen, tørr snø og nesten folketomt. Så var det å traske de 3 kilometrene tilbake til bilen. Det gikk - litt bar vei her og der og delvis grei snø på sidene av veien.

• 

Det blir mye meg i dette forumet nå, skyldes kanskje at jeg ikke er av de ivrigste i starten av hver kjentmannsbok (mulig unnskyldning: jeg driver med tur-orientering i sommersesongen).

Dog: i dag ble det Næss-bo ved Mosjøen. Fra Vangen fulgte vi blåstien inntil vi tok av på tydelig umerket sti i retning posten - og med skilt mot Pølsebu. Dette skjedde ikke før vi hadde gått opp en del høydemeter. På tilbaketuren fulgte vi umerket sti forbi et par hytter og deretter inn på blåstien kort før Vangen.  Da slapp vi de før nevnte høydemetrene på veien TIL posten. Forbausende mye folk i marka på en alminnelig hverdag, men ved posten var vi alene.