Som det stod i heftet: Parkering ikke mulig, så det ble gateorientering med sykkel hjemmefra og det ble en tur ut av det.

Fint område med mange fine boliger opp mot Tors vei. Et gammel o-kart fra 1970-årene hjalp godt for å finne frem i virvaret av stier.

Flott utsikt fra toppen av Tors vei ( et høydebasseng i forgrunnen).

Torgeir

Siden jeg hadde mine første barneår I Haneborg alle var det litt rart å komme hit i denne slags ærend. Jeg har ikke vært her på mange, mange år så når jeg først var her måtte jeg "tråkke litt rundt omkring". Parkerte ved kirken, vær obs på at det er p-forbud på plassen nærmest kirken når du ikke skal på arrangement der.

Gikk opp Haneborg alle - huset jeg bodde i og en del andre, gamle kjente sto der ennå. Hadde planer om å gå over til Tors vei, men på toppen av alleen sto det en info tavle om gravrøysene og ett "offisielt" skilt som pekte mot røysene. Fulgte derfor veien oppover, her er det bratt ja. Kom til ett nytt skilt og tok av fra veien og inn i skogen, kom etterhvert til en blåmerket sti. Den gikk i to retninger, men jeg traff en lokalkjent hundelufter og da ble jeg geleidet i rett retning. Det var bra for her går det stier på kryss og tvers i alle retninger.  Ved posten kom jeg over ett bål noen hadde forlatt uten å slukke! Tok en litt annen runde ned igjen. Når man ser hvor langt inn i marka det er bygget nå - tildels høyt og luftig, er det godt vi har fått markaloven.

Ingunn

Vi startet fra Hanaborg stasjon og fikk sannelig varmet opp på turen gjennom villastrøket, for her var det bratt!  På toppen passerte vi diverse skilting som pekte mot gravrøysene, og bega oss så inn på et finmasket og omfattende nett av stier som er dels merket, dels umerket. Kjekt med GPS her, og enda kjekkere med et par apper på telefonen som bruker Open Streetmap, for der er alle disse stiene tegnet inn. Ved den store graven falt skyggene lange nå om ettermiddagen, og det var interessant å tenke gjennom alt arbeidet som ble lagt ned for å gravlegge VIP-er den gangen. Tenk bare på å skaffe all denne steinen og hakke den opp med redskaper av bronse.

Dessverre ble stemningen noe preget av et større selskap med barn og voksne  som  fyrte bål like 40-50 meter nordenfor i nærheten og herjet og hoiet så det kunne vekke døde. Virket ikke som de tenkte over at de befant seg på en gravplass. Men sånt er vel ikke til å unngå i et så mye brukt rekreasjonsområde tett på bebyggelsen. Kanskje det var det samme bålet du så, Ingunn?

I området her ligger for øvrig noen underlige rester av gamle murbygninger, sperret av med rustne piggtrådgjerder. Noen som vet hva dette kan være?

Ellers bygges det nå boligblokker i skogkanten. Mer skal det visst bli. På veien nedover la vi merke til at unormalt mange villaer står tomme i dette fine strøket, og det tyder vel på at de er blitt kjøpt opp til eiendomsutvikling. 

Morsomt med en tur til Gjelleråsmarka og enda morsommere å tenke på at Oslo har bronsealderrøyser innenfor bygrensen. For en hovedstad vi har!

Denne passet svært bra som en lavterskeltur med 5 og 7-åring på en gra novembersøndag. 

Vi parkerte øverst i Odins vei og 5-åringen fikk navigere. Vi fant en spennende gravrøys med mange spesielt flotte steiner, post og cache like ved. Nøt lunsjen og lekte gjemsel før retur samme vei.

Ingen støyet her (bortsett fra oss) og vi møtte til og med en annen KM-jeger.

Takk for turen og for vandring i en for oss helt ny mark. Flott med et par-tre slike lavterskelturer i hvert hefte, for dager som denne.

Joachim 

I dag ble det en bitteliten tur i skogen i det fortsatt like nydelige været. Jeg fikk skyss med en elbil som det var god plass til ved stistart øverst i Odinsvei. Gravrøysen dukket raskt opp. Den var større enn jeg hadde forestilt meg. Jeg visste ikke før denne boken kom at det er gravrøyser her, så dette var en lærerik post. Vi fortsatte til Svarttjern hvor vi satt og hygget oss litt før hjemturen. 

Synnøve