@mortenmost

Tur nummer to til Lysegrana i går 5. januar. Vidunderlig vær og helt ok skiføre fra Pipenhus og oppover. Men vi ble jo litt forferdet sa vi så all rotvelten oppover "Stuteskallveien". Treet hvor posten henger har gått over ende. Men det lar seg gjøre "å krype" igjennom annet vindfall.
Det blir nok ryddet opp etter hvert, men det kan nok ta noen uker.

@beatyschka I min jakt på poster som kan gås uten ski prøvde jeg meg på denne i dag.  Utstyrt med truger og utkikk etter mulighet å følge blåsti startet jeg noe sent (kjørte til Lommedalen først - damesnakk på tlf og ufokusert).  Det viste seg fort at det ikke lot seg gjøre så fulgte skiløypa opp - trengte dog trugene de siste 300 m. til posten, det var det løst å gå.  All nedfallet var ryddet bort og posten satt opp fint på venstre side av maurtue / tre.  Grått og fint i dag, med tåka hengende nedover trærne, fint med sånne dager også.  Gikk fint å gå, ikke mye folk på ski og laget ikke spor. (men tungt).  Også veldig glad for at posten lå helt nede ved veien, tror ikke lengre distanse hadde latt seg gjøre i løssnøen i dag.

Hei

Jeg vet ikke om du har tatt postene Portstolpene ved Kråka, Øyevannsdemningen og Lommedalsbanen. Men alle disse er fine å ta nå  uten ski. Til Kråka fra Fossum (idrettsanlegget), Øyevannsdemningen fra Burud (opptråkket sti) og den siste kan du kjøre til om du vil. Eller gå fra Tobonn eller Bykrysset.

God tur.

Ingunn

Post 41 Raudfjell i nærheten av Elton, i Gjerdrum er oppgått til fots  av utallige familier. Litt kronglet de siste 500 m - så ta med truger.
Post 38 Haralds bolig er sikkert helt grei å ta på beina nå.
Post 37 Sherpatrappene. Her går det oppgåtte stier overalt.
Post 4 Haagensenovnen. Ligger i sjøkanten.
Post 5 OL-skog. Ligger ved vei.
Post 28 No time to die. Ligger ved oppkjørt vei.

m.m.

I dag så ikke varmen ut til å bli såååå plagsom, så vi besluttet at dette måtte bli dagens mål. Vi trengte en vandretur av enkleste sort. Tusle på vei/sti (etter fritt valg) opp og ned og ingen orienteringsutfordringer

Solen skulle være bak skyer, så det satset vi på.

Yr er ikke helt til å stole på i de klimatiske forhold denne sommeren har å by på. Vi fikk steikende solskinn hele veien opp - da hjalp det å komme opp til et fint vann til slutt. Grana sto der den har stått siste 100(??) år, så det med enkel orientering slo til.

Deretter kom regn, torden og mindre sol. Da hadde vi imidlertid spist nisten og kokt kaffe ved dammen, og var klar for nedtur (hjemtur).

En fin dag i en relativt regulert del av skogen. Vi møtte ett menneske på turen, samt en syklist (også menneske, selvsagt) som trillet på en sykkel med flatt dekk. Stille i Marka, med andre ord.