Takk for et nytt inspirerende innlegg. Hva tror du om isen?

Vi var ikke nedom Lille Åklungen, men så ingen våte flekker. Tipper det holder fint denne helgen. Ikke saksøk meg fra vannets bunn hvis jeg tar feil...

Jeg var innom i går for å lete etter  en av termoskorkene mine, som jeg mistet her i februar. Da kom jeg over steinen med innskriften 18 WJB 97.
Interessant.
Googlet  og fant litt info hos Vestre Aker Historielag eller
Holmenkollen Lion Club. Se side 14-15.

http://www.v-aker-historielag.no/resources/blad-42-2002-2.pdf

Den minst våte dagen i Høstferien bragte oss ut på tur hit. Greit å gå tur oppover på sivilisert vei, selv om det var mer motbakker enn det vi tror på forhånd (er det ikke alltid det?).

Posten ble greit funnet, og mysteriet er delvis løst. Vi traff en dame, med venninne, og med stor lokalhistorisk innsikt, og som kjente brukerne som benyttet stedet da det var hytte der.

Hytteeieren het Jacob, og var født i 1897, slik inskripsjonen (18JB97) i steinen forteller. Han hadde visstnok hindret en stor skogbrann i området, og som takk fikk han beholde sin (ulovlig?) oppsatte hytte. Denne hytten ble brukt av Alna-speiderne i denne perioden, og hytten ble bare kalt "Jacob". Det må ha vært en tett sammensveiset gjeng, for asken til (i hvert fall) en av dem er spredd utfor klippekanten der med stor seremoni. Fortsatt lever noen av dem og....

...det viser seg at en av de lengstlevende speiderne fra Alna hadde henvendt seg til kjentmannskomiteen med den egentlige historien om ruinene, men det var jo av trykketekniske årsaker ikke mulig å få historien med i boken. Han skulle visstnok også ha henvendt seg til forumet, men ordet "visstnok" er vel beskrivende. Vi oppfordret damene om å bringe ønsket tilbake om å kontakte forumverten og overbringe bakgrunnsinformasjon.

Vi har litt teflonhjerne, så dette er det vi husker av leksjonen vi fikk under det korte møtet. Det finnes altså løsning på dette mysteriet, og den ligger trolig i en e-post til kjentmannskomiteen.... 80-åringen som ønsket å bidra med informasjon het altså Arne etellerannetetternavn.

Vi kunne da informere, takket være dette forumets eksklusive informasjonskilder, disse to damene fra Nittedal om hvorfor 4 poster hadde forsvunnet på mystisk vis og blitt erstattet med 4 nye. De ble overhodet ikke overrasket over at kongen var blitt sur.....

Da går turen videre til Bob-banen, det skulle være en grei omvei tilbake til Sognsvann?

Takk til alle som har engasjert seg i mysteriene knyttet til denne posten og kommet med hjelpsomme tips. Kjentmenns forum på sitt beste!

Til slutt har også jeg og mitt team våget oss hit, pålest og ved godt mot. Etter litt frem og tilbake på den fine skogsveien fattet vi tillit til stien mot øst, hvorfra vi etter noen få skritt fikk øye på selve posten. Her var det jo riktig mye å utforske, også inskripsjonen i berget. Pussig at den ikke er nevnt i håndboken, som vanligvis er vet beskjed om slik skrift i stein.

Varden som markerer stien hadde rast sammen, vi får tro det var snøen og ikke gjenferdet av dem som har holdt til her. Vi bygget den opp igjen ifall noen skulle trenge denslags. Men hvis man er så heldig at man vet at stedet er markert feil i  boka, er det etter mitt syn veldig greit både å gå til og finne posten på ... skal vi kalle den Steinmurhøgda?

Gjenreist varde.

Steinpaviljongen.

Skrift i berget.