@lowe Startet ved Jordbru, gikk stien Asklia, som begynte ved detn nedlagte husmannsplassen. Stien opp var tung. litt glatt på steinene. Vel oppe på Ramsåsen måtte vi innom de fantastisk fine utsiktspunktene (en opplevelse bare det?). Posten var lurt plassert litt vekk fra tjernet. Men lurer på alle blekkplatene som lå øst for postkollen? Hvorfor? Ikke noe pent? Retur valgte jeg å ta blåstien på Ramsåsen nordover. Vel nede var det skilt som anbefalte en annen blåsti uten å si hvorfor? Kom også over en sti som var dedikert en dame som hadde forulykket - i  Lofoten?

Et fint område, absolutt verdt en post.

Besøkt søn 2.11. Parkerte på Kattås og fulgte asfaltveien oppover til tunnelinngangen til vannrenseanlegget. Etter litt om og men fant jeg blåstien som går rundt på nordsiden av av gjerdene og heldigvis kommer man raskt bort fra dette voldsomme anlegget. 

Mildt og klissvått i terrenget i dag, etter store nedbørsmengder i går. Tåke som var i ferd med å lette, men jeg var nok en time for tidlig oppe på åsen til å få sol og utsikt. Dog fikk jeg trolsk og fin stemning på tjernet. 

På vei ned igjen fulgte jeg stien langs stupet og ned til lysløypa, men post 7 på Ringiåsen får jeg spare til en annen gang. 

Takk for turen! 

Tok denne i dag, og kan virkelig anbefale å ta denne posten på ski - når snøforholdene er så bra som nå. 

Leser i forumet her at driftsveien ut fra Stovivollen har bydd på gjørme og utfordringer som følge av hogst, for postjegere som har prøvd seg på denne i barmarkssesongen. I dag var det fine forhold der, på ski. Etter en lett oppvarming på nypreppa trikkeskinner ut fra Vestmarksetra, fulgte jeg den i heftet anbefalte driftsveien sørover og så sørøst ut fra Stovivollen. En annen postjeger hadde vært ute før meg og tråkket spor. Etterhvert møtte driftsveien på den gamle rødmerkede skiløypa opp mot Breimåsan, da ble det over i denne og følge denne opp til løypedelet ved Breimåsan, som også min forutgående postjeger hadde gjort.

Etter løypedelet så det ut til at den forutgående postjegeren hadde mistet rødmerkinga, og begitt seg "skauleis" mot Tjernsøyet. Overbevist som jeg var om at dette var en kjentmannsjegers spor, fulgte jeg dem frem til Tjernsøyet og fikk registrert posten. Ved Tjernsøyet fant jeg den gamle rødmerkingen igjen og fulgte så denne ned igjen til driftsveien ved Stovivollen.

En eventyrlig mini-ekspedisjon på ski. Denne posten burde jo vært merket som vinterpost, spesielt siden det går en gammel skiløype forbi her. Men man skal nok like å bushe litt for å få maks utbytte av denne turen. 

Satser på flere ski-poster i vinter!