LURIKOIA er en godt bevart hemmelighet i dypet av Nordmarka, langt oppe på den ukjente Branntjernhøgda.
Koia sett fra den andre siden av Båhus-Branntjern. Foto: PÅL SCHAGE
| er høyt oppe i åsene midt i Nordmarka foregikk det saker og ting under krigen. Lurikoia ved Båhus-Branntjern var tilholdssted for den såkalte Lurigjengen, som tok imot slipp av våpen og forsyninger fra England. Fra myrene her ble sakene brakt i sikkerhet – og fordelt på de andre basene gutta på skauen hadde rundt om i marka. Branntjernhøgda er den nordligste av de tre nesten likedannede åsene vi kan se fra mange steder i Krokskogen og Nordmarka. De to andre er Revshammeren og Kirkeberget. Det morsomme navnet har også en morsom forklaring. En i gjengen som het Lorang, var så dyktig til å spille kort – «vri åtter» – at de andre bare kalte ham Luri. Omfattende hogst har gjort Lurikoia synlig for all verden. Men tidligere skal den ha vært nesten umulig å få øye på. Flere postjegere anbefaler å gå forbi den vesle veistumpen som tar av sørover fra veien ned mot Daltjuven. I stedet blir det anbefalt å fortsette noen meter videre østover og så gå sørover over myra. |
Sommeren. Koia og Båhus-Branntjern. Foto: EILIF EGGEN Les mer om turer til Lurikoia i Kjentmenns Forum! En artikkel fra Aftenposten Andre krigsminner i Oslomarka |
|
Historisk grunn. Ved Lurikoia en vinterdag. Foto: MARIANNE REUSCH A remote cabin in the hills above Oslo, where WW2 resistance men killed time between weapons airdrops by playing cards. The cabin is nicknamed Lurikoia, referring to a resistance man who was extremely sly at playing a card game known as «Twist the 8» («Vri åtter»). |
|
Kjentmannspost 2002-2004
