"Opplevelseskvaliteter" passer godt når man skal fortelle om denne posten. Her er det utsikt i flere retninger - både over Tyrifjorden og landskapet på den andre siden. Det gir ro i sjelen å sitte her å fundere mens lunsjen inntas.

Stien var god å gå, lett å se sporene etter bruk nå selv om det lå mengder av fargeglade løvblader på bakken. Det kan se ut som om den fortsetter lenger inn enn hva vi postjegere skal, noen som vet hvor den ender?

Etter å ha tatt av veien fra Holmedal og parkert foran bommen (den sto oppe i dag) var det bare å traske i vei oppover og nyte utsikten under veis. Bekken som krysser veien er ikke vanskelig å finne - når man går. Det er imidlertid ingen bro der så på sykkel i stor fart kan det være lett å sykle forbi. Bekken går under veien i rør.

I boken anbefales det å gå langs bekkens østside på grunn av bekkens størrelse og vannmengde. Nina har hengt opp en hjulkapsel på venstre side av veien der det går et tråkk ned til bekken (ca 50 m oppe). Driftsveien fortsetter på østsiden av bekken, lett å se nå. Siden det var mye vann i bekken valgte jeg å prøve østsiden oppover. Her var det ikke enkelt å ta seg frem så ned igjen valgte jeg å gå over bekken, en klopp her kan settes på ønskelisten. 

Ingunn

Postet av: @ninad

Her går det en gammel, nesten usynlig kjerrevei av fra grusveien opp fra Homledal. Den ligger på omtrent samme høyde som posten. Mye grush, ikke så shortsvennlig i starten. Det henger en hjulkapsel i et tre visavis der du kan ta av, den lå i grøftekanten, så jeg hengte den opp 🙂

Posten er på et fantastisk utsiktspunkt!

Hjulkapselen hang der fremdeles. 

Var en "lett" post dette vei til stien, og sti rett til posten og utsikten var det også i dag.

Ingen hlf, men det var jo ikke noe bushing, samt at det har vært frost. Noen dager, så de er nok borte nå (krysser fingrene).

Nok en fantastisk post med en herlig utsikt. Og for et høstvær! Strålende sol og en deilig kjølig luft. Også i dag var det rim i gresset først på dagen med litt is på vannene. Eller så må jeg jo innrømme at jeg har en egen forkjærlighet for disse postene på Krokskogens randsone ut mot fjorden. Som de fleste andre, gikk jeg opp fra bomveien. Nå var det bare å ta peiling på " Ninas  hjulkapsel" ( den kommer du til å bli husket for, Nina. Hvis ingen rapper den da) Stien/kjerreveien til posten er helt grei. Får ikke bommet på denne. Var her relativt tidlig i dag. Og derfor var det bare sol på andre siden av Holsfjorden da jeg trasket oppover lia. Men morgenlyset er jo flott da.

Jarle

Bekken var alt for stor i dag (umulig å passere uten langstøvler). Det har regnet jevnt lenge! Derfor gikk/ krabbet vi rett opp lia fra brua, dvs. der bekken gikk i rør  under veien. Da vi kom opp på stien, var det grei vei fram til Menuetten. 

Morsomt med navnet menuetten eller menuwithen for oss som danser denne type dans. Selve dansen forsvant fra danserepertoaret for vel 150 år siden. I koronatiden så er den en av dansene vi kan bruke, for her danser en mest alene og med god avstand! Dansen menuett blir danset i flere historiske dansegrupper slik den er blitt tolket iflg gamle danseopptegnelser. Musikken til dansen er bedre bevart.

En grei post - bortsett fra bekken. Med dagens vannføring holder det neppe med gummistøvler, vadere vil være bedre. Uten noen av disse ble det å vasse - skrenten så ut til å være bare for spesielt interesserte.

Ninas hjulkapsel er nyttig, den henger 1.7 km fra bommen mens det i beskrivelsen står at det skal være to km.

En post med et fantastisk panorama, uten tvil den beste utsiktsposten i årets bok.

Som vanlig valgte jeg den aller korteste veien til posten. Etter en knapp km langs grusveien, kommer man til en bygning på venstre hånd. Det er også en hytte på høyre hånd der (ikke inntegnet på Nordmarka-kartet, men var på mobil-kartet mitt). Hytta er ikke synlig fra veien, men sønnen min, bikkja og jeg klatret opp de 10 meterne i skråning opp til hytta. Over hytta er Menuetten svært synlig, bare 100-200 m i luftlinje opp. Det var enkelt å finne en ufarlig og rask vei opp til posten ved å gå i en svak bue til høyre og komme opp siste stykket sørfra. Ned igjen samme vei. Vi brukte nok under 45 minutter fra bilen og tilbake til bilen selv om vi gikk i rolig tempo.

Når jeg leser om alt slitet ved bekken, vil jeg rett og slett heller anbefale min vei. Raskere og helt tørr vei til posten.

Møtte flere andre på posten - de fleste hadde fulgt anvisningen i boka, men en annen hadde hatt gøy av å klatre rett opp lia.

Karl Georg

Postet av: @karlgeorg

Det er også en hytte på høyre hånd der (ikke inntegnet på Nordmarka-kartet, men var på mobil-kartet mitt). Hytta er ikke synlig fra veien, men sønnen min, bikkja og jeg klatret opp de 10 meterne i skråning opp til hytta. (...) Ned igjen samme vei. (...) Når jeg leser om alt slitet ved bekken, vil jeg rett og slett heller anbefale min vei. (... - de fleste hadde fulgt anvisningen i boka, men en annen hadde hatt gøy av å klatre rett opp lia.

Karl Georg

Beklager, det hadde jeg ikke tenkt på, faktisk, da hytta så lite brukt ut, ikke hadde gjerde eller hage å snakke om. De som leser mitt innlegg, kan, om de vil, følge min anvisning og gå opp lia 10 meter eller mer før hytta eller 10 meter eller mer etter hytta, så vil man ikke komme for nær hytta. Litt trist om en enslig hytte skal føre til flere km omvei når man enkelt kan unngå selve hytta da skråningen opp var flere hundre meter bred med mange muligheter for oppstigning for de som liker litt småklatring. Poenget mitt var å bruke hytta som referanse for hvor Menuetten ligger og at det er mulig å gå opp skråningen i nærheten av den øde og trolig svært lite brukte hytta.

Karl Georg

@mortenmost jeg synes innlegget til Karl Georg var helt greit og er sikker på at han gikk forbi hytta på en respektfull måte og ikke «luskende» og «med hastverk»

Vi gikk opp i dag via hytta, hvis det er folk der er det mulig å gå opp i lia før hytta.  Det lønner seg å gå sydøstover først.  Legger ved et kart som viser terrenget.

Benthe

Nytt besøk på Menuetten i dag, i tåkete omgivelser. Tok samme vei som sist, dvs inn fra hjulkapselen, men i dag kom vi ovenfra på veien. 

Vi møtte to godt voksne og spreke damer, og på returen ga vi dem noen hjelpende hender og brodder over bekkens iskapslede steiner. Det viste seg at de begge er 80 og at dette var den trettiende posten i høst! Sprekt! 

På vår vei nedover møtte vi en far med tre gutter og jeg har en mistanke om at det må være en av de faste forumbidragsyterne. Vi var så godt inne i praten med våre nye venninner at vi var litt for langt forbi da jeg kom på at jeg burde ha spurt. Neste gang!

En fin avslutning på en fire dagers vandring gjennom Krokskogen, der vi bl.a. gikk innom et titall eldgamle og nyere kjentmannsposter.

@ninad

Hei Nina

Jeg lurer på om dette kan være de samme damene jeg møtte på Kirkerudkollen sist helg? To damer på 80 år er det vel ikke så veldig ofte vi møter sammen på kjentmannsjakt. Og postantallet kan stemme.

Det hadde blant annet vært på Bleiksjøflaka - uten sykkel!

Ingunn

@skogtroll Meget mulig, de sa de hadde vært på Bleiksjøflaka uten sykkel, ja. 

Jeg var litt usikker på om jeg skulle orke å reise ut idag morges, men det er jo faktisk svært sjelden at jeg har angret på at jeg dro ut...

Ut i mørket og det regnet lett 🙂 viste seg å bli bra, det ble bedre vær enn fryktet og hjulkapselen henger fremdeles oppe, takk for det. Bekken var sånn passe, men jeg var veldig glad for å ha med meg noen sammenrullbare gummistøvler(Amaort packablz) så jeg slapp å bli så våt. Etter forsering av bekken var det strake veien til posten, enkelt i dag med litt spor i snøen.

Ikke verdens beste sikt i dag, men likevel veldig fint på Menuetten - skal nok tilbake til sommeren også. Har gått grusveien før, men kommet ovenfra via Sørsetra en sommerdag.