For de av dere som vurderer tur til nyposten; vent litt. Det er mye halvråtten snø, svært vått i snøbart terreng og masse mikadoskog. Den sistnevnte vil nok «glede» turfolket også når snøen er borte, men kombinasjonen er ikke så mye å trakte etter. 

Vi gikk innover langs en Østerdamsvei i vårløsning i cirka 3,5 km og fant fáret innover i skogen (inntegnet på ymse kart). Deretter ble det plasking, klasking, klyving og skyving. Heldigvis er det ikke mer enn rundt 600 meter inn ...

Nesten fremme: Der en slags gammel driftsvei tar av oppover (nordover) fra slepet du har fulgt innover, kan du følge den litt opp. I mangel av hjulkapsel (ref. Menuetten) satte jeg opp en steinvarde litt opp i bakken. Derfra kan du ta rett venstre (vest). Dette er i lia rett før posten, kanskje femti-seksti meter unna. Ser du varden, så ser du den (ekstraservice). Selve poststedet med to forfalne bygninger ligger midt i granskauen. 

Med iskaldt regn og ca. 1 plussgrad gadd vi ikke sette oss ned. Om noen varme måneder skal jeg gå opp på toppen og sjekke omgivelsene. 

Ser jo like koselig ut som fiskebuposten i forrige bok, dette. Er det like bra utsikt også?

Hvis du ser på et flyfoto av toppartiet, ser det riktig så «idyllisk» ut ...

@ninad

Takk for all hjelp i dag- hadde ikke funnet posten ellers- greit " år ringe en  venn". 

For alle andre: Dette er ikke en grei post. I utgangspunktet virker det lett: nordover på Østerdamsveien ( som i dag var stengte pga. vårløsning); videre driftsvei og sti rett i posten.

Problem nr. 1 var alle de ti-talls grantrær som lå over driftsveien; her måtte man sno seg over/ under/ på siden for å komme frem.

Snøen var dog borte, men det var VÅTT.

Problem nr. 2, er et den stien som er påtegnet nordover fra myra i iMarka-appen, ikke fører til posten. Men se etter den lille varden til Nina; i tillegg festet jeg en brødpose der på en gren. Gå derfra vestover noen få meter og tråkket som du da ser, fører deg til posten etter 70-80 m.

Litt trist å se slike hytter som naturen tar tilbake- her er det gjort mye godt arbeid i sin tid.

Men en fin tur var det- regnet holdet seg unna 🙂

Vedlegget et kartutsnitt fra map-ant, som viser postens plassering med et rødt merke.

Torgeir

Hyggelig overnattingstur på hytte ved Jonsetangen i helgen.

I bokhyllen lå det et kart fra ca 1930. Under H'en i Høgvolltoppen på bildet av en del av det er det en sort firkant som antagelig er høggerkoia. Det var ikke mange veier i området den gangen!

Vi fant driftsveien/stien nord for bekken uten problemer. Det var ikke vanskelig å finne veien videre, men det ble MYE sikksakk pga alle trærne som har veltet. Synd at driftsveien er i ferd med å forsvinne.

Da vi begynte å nærme oss mål var vi veldig glad for Ninas varde! Tusen takk for den!

Vi møtte flere som var ute i samme ærend som oss.

Spennende post.

Synnøve

Nå har jeg nesten alle postene. Denne har jeg tenkt på ganske lenge.

Dro av sted med Toyotaen og samboer. Fint turvær, +10 C og ingen vind eller HLF. Men dette ble likevel en hard omgang. Ikke for det . Vi kjørte langt på veien på vestsiden av Øyangen og parkerte bare 2 K fra posten. Så traff vi en hyggelig jeger, som advarte oss mot den direkte ruta. Tror at vi gikk opp langs den veien hvor den blåmerkete stien som går ned til Åsbygda toucher innom. Men er ikke sikker. Men vi brukte GPS - så det var ikke så farlig. Så bushet vi mye opp og ned og fant posten til slutt. 
Dyp forfall i tett skog. Tilbake prøvde vi å gå på sti, men som alle andre oppdaget - det var ikke lett. Helt ufyselig. Ja, ufyselig med hundrevis av vindfalne trær strødd omkring i alle retninger. Deilig å komme ned på veien til slutt.

Turen tilbake til Oslo var en nytelse. Det hadde klarnet opp, og høsten er på sin fineste nå. 

Poster som går  ut på dato, erstatningsposter og bonusposter - man får assosiasjoner til Orwells "nytale". Postnavnet er heller ingen språklig fulltreffer, sier man "topp" ser man ikke for seg en flekk i lia. Det hadde vært bedre å si "Nedfallen plass ved Høgvolltoppen".

Den opprinnelige post 18 var lett å finne, men anmarsjen krevde en del tid og krefter. Her er det omvendt, ikke langt å gå, men krevende å finne frem. De som besøkte posten før Ninas varde og den senere kjentmanns-stien har nok hatt noen utfordringer.

Som alltid, interessant å besøke trakter hvor en aldri før har vært.

Vel talt, ikke minst første avsnitt. Dårlige nyheter bør kommuniseres så raskt og klart som mulig. Å pakke dem inn i konsulentspråk gjør bare vondt verre.

På min tur nr. 2 til denne posten i dag 21. juli 2022 oppdaget vi til vår store tilfredshet at den meget omtalte stien har blitt ryddet.  Det som i fjor tok over en time klarte vi på 20 min nå. Hvem som har ryddet opp har jeg ikke greie på, men de har gjort en god jobb.

Koordinater etc her: