Undertegnede har ofte vært her om vinteren ( på myrene), da det kan være et skare-eldorado i mars. Men nå altså på sommerføre. Langtjern ved Spålsveien er et godt utgangspunkt- følg myrene sørover til de små puttene og gå så opp på den nærmeste ryggen. Flott utsikt og passe sted for en rast. For å komme til posten, fortsett videre mot øst ( ned over et litt bratt bekke-dråg) og videre ca 200 m- først da kommer selve kollen med topp-punktet frem. Posten er lett å se- der er åpent og fint. Se kartutsnitt. Retur samme vei. Lørdagen var varm og fin og myrene hadde en gyllent høst-skjær. Dette er nok topp 3 mht. poster- litt villmark. Her ferdes kun få. Hilsen Torgeir Rett inn på topp 10, eller kanskje topp 3! Til en forandring fra tidligere besøk, inkl senvinterovernatting med ski og pulk, kom vi denne gangen sørfra. Vi syklet inn blindveien og bushet opp (tegnet inn med grønt på kartet). (Du kan trykke på bildene, da blir de klarere.) En ren nytelse, dette er noe av det fineste terrenget Marka kan by på. Deretter tok vi en runde til den vestlige delen av flaka, med en gammel geocache og utsikt mot Storflåtan. Driftsveien eller slepet på kartet så vi aldri noe til, antagelig gjengrodd Vel nede var det blitt flere sykler ved veienden. God tur! Hilsen Nina Vi kom også syklende inn blindveien for så å bushe opp til toppen. Men ved inngangen til blindveien sto det en kar og gjorde seg klar for også å sykle innover. Og det var ingen hvem som helst. Det var selve kjentmannsmerkets åndelige leder (sitat Morten M.), Kåre Haug. Etter en hyggelig prat, så slo vi følge et stykke innover. Og for et herlig sted her oppe på Bleiksjøflaka. Vilt og vakkert med trolske gamle furuer og noen flotte myrpartier. Gikk en runde på topp-platået før vi inntok nistematen. Hadde mest lyst til bare å være her oppe i det knallfine høstværet. Men vi hadde en lang etappe til foran oss, så det var bare å "sela på". Jarle Og det var ingen hvem som helst. Det var selve kjentmannsmerkets åndelige leder En "Kåre-sighting" i felt setter en spiss på turen. Like minneverdig som å se elg, om ikke mer. Tok denne posten som 3. av 9 poster på post-fest i dag. Kom fra Oppkuven-posten. For å få til det, måtte jeg bære sykkelen på en blåsti ved Oppkuven 800 m. Slitsomt, men verdt det. Det var fint terreng inn til posten på Flaka. Et høydepunkt var at jeg møtte en kvinnelig postjeger da jeg syklet tilbake langs blindveien, mens hun var på vei inn. Vi stanset ikke, men rakk å bekrefte til hverandre at vi er kjentmannsjegere i dag. Hilsen Karl Georg




