Jeg skulle ta 12 poster og i min iver gjorde jeg en feil her. Jeg syklet sydover Sinderdalen, men stoppet 1,5 km før Finnstad. Jeg trodde jeg hadde kommet mye lenger og gadd ikke lete etter stien. Jeg bare trasket oppover åsen. Det var bratt, men håndterbart og kom meg fram til stien noen hundre meter før posten. Tilbake fulgte jeg stien helt ned til Finnstad og fortsatte til Spålen og deretter tilbake til sykkelen. Det ble en rundtur på 11,5 km til fots. Nydelig. 

Gikk fra Tverrsjøstalen og "Pershusfjellet på langs". Det er jo en liten stund siden sist (2009), og mye har skjedd her siden det. Blåstien har - etter det som står i boken - hatt som formål å sørge for ett spor over åsen.

Det er jo i og for seg oppnådd, men for et spor! 10 meter bredt over myrene, hvor alle med for dårlig fottøy stadig har flyttet tråkket etter hvert som det eksisterende er blitt for bløtt for lavt og uegnet fottøy. Lite å klage over selvsagt, men det er ikke alltid bare positivt å legge til rette for utstrakt ferdsel...

MEN: flott tur i flott natur, med lunch og kaffekok ved posten. Vi traff få (3) mennesker ute og ingen HLF.

I tillegg var det spennende å se veianlegget som utvikles over (!!) bommen for veien opp til Tverrsjøstallen. Det gir perspektiv til jammer over et 10 meter bredt tråkk over myrene...

I dag ble ultraløpet Oslo Trail Challenge arrangert med start ved Mylla dam og målgang ved Veståsen skole i Gjerdrum (100km. Også en 200km! og en 55km). Vi ankom Mylla akkurat i det startskuddet gikk. Men vi hadde et helt annet ærend i dag enn å haste gjennom skogen. Vi skulle nemlig nyte den opplevelsesrike turen over Pershusfjellet. Men først syklet vi ruta: Mylla-Trantjern-Ølja-Tverrsjøstallen. Oppe på Pershusfjellet ble det sjeldent folksomt etterhvert som det kom løpere blant andre turgåere og joggere. Tydelig at det er mange som har fått øynene opp for denne naturperlen. Og helt naturlig å ha en KP her med jevne mellomrom. Uten tvil en pallplass hittil av de KP jeg har tatt. Etter en kort rast ved den koselige plassen Finnstad, returnerte vi tilbake til syklene ved Tverrsjøen. Været var jo ikke det aller beste i dag. Men Pershusfjellet i lett regn med tåke som kommer og går, gir liksom turen en ekstra dimensjon. Tankene går til våre folkeeventyr og Kittelsen med sine trolske tegninger. Før vi satte oss i bilen ved Mylla dam, tok vi turen oppom Svesvika og KP der.

Jarle

Markas indrefilet

Jeg hadde bestemt meg for å ta den stien Torgeir beskriver, men etter å ha snakket med to andre postjegere etter Spålsdammen bestemte jeg meg for å følge den stien de hadde tatt opp. 

Var egentlig litt i tvil om jeg skulle gå opp på Pershusfjell etter turen til Spålsdammen, men «sideveien» er ny for meg og virket spennende - dessuten var det et nydelig vær, et godværsvindu innimellom alle regnværsdagene. 

Og så gjensto det jo bare én post i heftet 🙂 En fin dag å ta den på. 

Fra vest går det minst et par slep/stier opp på Pershusfjell. Kartet viser stien jeg valgte (rød ring rundt starten). Oppover gikk jeg ut av stien på kartet. Nedover holdt jeg traseen og så hvor det glapp: Cirka 100 m opp fra veien tar karttraseen en knekk mot høyre som er nesten usynlig bak smågranene, jeg lagde en liten varde og her er det tegnet inn (lilla). Det er forresten helt ok busheterreng hvis du misser stien 🙂

(Du kan trykke på bildene for å få dem klarere.)

 Hurra! Høstens 50. km-post.

@ninad

Gratulerer Nina! 

Jeg har ett godt stykke igjen, men da også noe å glede meg til.

hilsen Ingunn

Postet av: @skogtroll

@ninad

Gratulerer Nina! 

Jeg har ett godt stykke igjen, men da også noe å glede meg til.

hilsen Ingunn

Det har du! Og takk!

Forhåpentligvis blir det flere turer hit 🙂

Flott høstvær må utnyttes og tirsdagsfolket skulle på tur. Litt helseplager gjorde at vi bare ble to, men for en tur vi fikk. Startet fra Tverrsjøstallen, på veien hit fikk vi med oss en voldsom nybygging av en bro som skal krysse veien til Tverrsjøstallen litt nedenfor bommen.

Inne på området til serveringsstedet hadde en barnehage slått seg til. Vi tok veien nedover forbi fiskeplassen og opp til blåstien som tok oss Pershusfjellet på langs. Selv om det begynner å bli ganske tilgrodd en del steder var det fremdeles mange flotte utsiktspunkter som ble besøkt og beundret. Selvfølgelig skulle vi lenger syd for å finne posten enn hva jeg først tenkte meg, men heldigvis var den grei å se langs stien når man fulgte litt med.

Opprinnelig plan var å gå østsisden av fjellet tilbake, men vi endte med å gå Sinnerdalen. Her går man ikke ofte og med følge som ikke hadde vært her før ble det mye å se og beundre også her. 

Jeg ser at noen har benyttet ett traktorslep for å komme opp til stien, de så vi flere av så hvor det er best å gå opp skal jeg ikke ytre meg om. Vi så også noen steile fjellvegger og lot oss glede av mye av det vi så på returen.

Ingunn 

Her var jeg siste gang i 2018 uten at jeg husker så mye av den turen.

I dag startet vi nordfra og brukte faktisk flere timer på å finne posten. (Det går ikke så fort uten bruk av GPS. En må tenke litt mer).

Nydelig der oppe og nesten uten folk. Jeg husker veldig godt første turen over ryggen. I oldtiden. Broder Nils, Jan, en studievenn av Nils og jeg. 
Etter flere timer fant vi posten helt på sørenden. Da hadde Jan brukket en skitupp, og det hadde for lengst begynt å mørkne.