Kanskje ikke denne posten er den mest minneverdige med tett skog og stikkende gran-grener, men historikken er nå artig. Men kjentmann i turfølget gikk posten greit, et svakt tråkk nærmer seg posten fra hovedstien, men går ikke helt frem til posten ennå. Se vedlagte o-kart, der posten er merket med blå prikk i rød ring. Hvis man oppfører seg pent, kan lunsj inntas ved de 2 hyttene, der et utebord står lagelig til for en rast. Jeg gikk fant posten i går, ved hjelp av ei hyggelig dame fra Lommedalen I.L., da hadde forvillet meg noen meter for langt nord for posten. Jeg ble svært forvirret underveis, da jeg syntes forklaringene i boka ikke stemte med kartet og koordinatene der jeg befant meg. Hus og hytter lå ikke akkurat der jeg leste i boka at de skulle være. Jeg skulle akkurat til å finne frem GPS'n min på nytt da den hyggelige dama fortalte at hun visste hvor den posten var, og at hun kunne følge meg dit. Det takket jeg gladelig ja til! Jeg må jo tilstå at jeg ikke ville klart å finne den uten damas hjelp , eller ved å navigere meg frem etter koordinatene. Forøvrig en merkverdig post. Absolutt ikke et sted å spise lunsjen sin, nei. Gapahuken ville jeg ha stemt på som post i stedet :-). Det som imidlertid var en høydare var at på returen valgte å gå rett vest på stien/veien ved Gapahuken, i retning post nr. 14. Og den posten var enkel å finne.! Returen derfra gikk videre på vestsiden av Burudvann ned til parkeringen igjen. Det ble en tur på ca. 11 km i vakkert vær. Alle hjortelusfluene klarte jeg heldigvis få av meg innen jeg satte meg inn i bilen - jeg tror jeg fant ca. 50 på klærne mine. (Etter besøk i Sørmarka for noen uker siden valgte jeg nå å gå med buff og lue. Nakke og alt hår var dermed tildekket. Det anbefales!)


