Gjensyn med Mortvannsåsen etter nesten 30 år for turkameraten og undertegnede.!

Syklet fra Losby og grei adkomst via en gammel driftsvei like ved Ryenseter.

Noe frost i myrene og flott å ta seg frem.

Vel tilbake ved skogsveien

, fortsatte vi mot Bjønnebettet, der det like sør for den er en flott gapahuk, der det ble skogsbål å varme seg på.

Torgeir

Nå har årets postjakt brakt meg til Østmarka, ett område jeg ikke ferdes så mye i. Startet fra Losby og valgte stien til Lamboriet hvor det ble minner fra en av mine tidlige kjentmannshåndbøker. Jeg hadde ikke gått langt fra skytterbanen før jeg møtte synet etter skogsdrift, her var det sølete å ta seg frem. Etterhvert forsvant denne driften, men stien var tildels ganske våt. Flott ved Halsjøen, fulgte stien langs vannet og ned til veien ved Drettvann. Her møtte jeg ett par som hadde vært på posten. De hadde valgt motsatt retning på turen. Anvisningene om å ta opp stien fra veien var grei, litt mindre greit var det at jeg hadde glemt kompasset hjemme! Gikk av fra stien da jeg kom litt opp på myra, veldig greit å gå i terrenget i dag. Fant også posten etter litt leting mellom kollene. Etter kaffepausen tok jeg fatt på returen, solen hadde forsvunnet og jeg gjorde den tabben at jeg gikk mot sør istedet for nord. Var utrolig heldig da jeg midt i bushen traff en annen turgåer, det sparte meg for noen km på returen om jeg hadde fortsatt mot sør. Han geleidet meg i riktig retning. Her kom jeg inn på en sti/gammel ferdselsvei som kom inn på veien igjen litt sør for der jeg hadde gått innover.  Denne synes ikke fra veien, - siste del var gjennom litt ruskete terreng, men dette var bare noen få meter. Det var noen som hadde gått der før meg. Da ble det parademasj tilbake til Losby. Her møtte jeg ganske mange som var på vei ut på tur på ettermiddagen.

Ingunn

En før-påsketur til Mortvassåsen.

Vi var ikke helt sikre på om våren var helt gjennomført i Østmarka, men med sen påske var vi rimelig trygge. Trodde vi.

Det viste seg at blåstiene var rimelig snøfrie, unnatt i de mørke dalene - det var som ventet. Der vi måtte gå på skiløypene var det fortsatt is-base, og den kommer sikkert til å vare et par uker til.

Startet fra Sandbakken, gikk inn til Søndre Skytten. Deretter opp flyktningruta til Bjønnebetet (fryktelig bakke midtveis der..). Fra Bjønnebetet bushet vi siste kilometeren bort til posten - dermed holdt vi høyden og unngikk mesteparten av snøen..

Da vi kom til posten så vi fotspor fra tidligere besøkende, så vi var ikke årets første besøkende her oppe. 

Vi er imidlertid de første i 2019 til å fortelle om en fantastisk tur på 16 kilometer i klassisk Østmarka-terreng med en god følelse av vår i anmarsj. på 17.mai skal vi ta Søndre Kytetjern...da er det blåveis, hvitveis og fuglekvitter. Det var lite av det på denne turen.

De siste årene har jeg satt av en helg på denne tiden til et «postraid» i Øst- eller Kjekstadmarka. Våren kommer jo tidligere her, jeg sparer mange transportetapper og ikke minst får jeg en flott langtur med telt. 

I år var Østmarka stedet, med 1 post fra 2016 og 4 fra 2018 på planen.   Turen startet med Enebakkbussen til Durud fredag etter jobb.  Objektet ved Andersrudåsen ble logget i skikkelig snøvær!  Leirplass var planlagt ved Fjellfugleleiken mellom Bysetermåsan og Tømmerås. Flott plass (selv om tjernet er et myrtjern). 

Jeg hadde ikke lest meg opp på Mortvassåsen men kartet lovet jo utsikt. Planla derfor leir der lørdag.  Ved Bjørnebette  fylte jeg grøftevann (kokes) og bar med meg oppover.  Det går en fin vei som er merket på kartet der.  Men den tar jo slutt et stykke før toppen.  Litt pes på slutten av en lang dag med sekk og vannpose ..   Varden fant vi, cachen likeså - men utsikt fant vi jo ikke    Usedvanlig fredelig var det likevel å overnatte her!  

Vi (bikkja og jeg) fortsatte nordover og kom inn på den gamle drifteveien flere har nevnt  Den sto ikke på mitt kart men det var jo en fin overraskelse .  Stien videre mot Elvåga var en ren nytelse! 

En liten advarsel til kommende postjegere.
På en deilig junidag dro jeg avsted på sykkel fra Ellingsrudsåsen.
Etter som jeg hadde vært der før hadde jeg ikke noe problem med å finne posten - med Ryenseter som utgangspunkt. Men så tenkte jeg at noen utfordringer måtte en jo  ha. Så jeg tok kompasskurs rett vestover på tilbaketuren  fra posten. Dette skulle jo gå greit. Men det gjorde det ikke. Terrenget vestover er utfordrende østmarkterreng på det verste. Hold dere unna!
Koste meg senere med bad i Drettvannet. Men det er kanskje ikke tillatt?