En oase i de mørke skogers ørken

Åpent lende. Fortjernsbråten sett fra sørsiden av vannet.

Fortjernsbråten er en av de eldste plasser vi kjenner til i Oslomarka. Dette var et kjært overnattingssted for Bernhard Herre når han var på jakttur i Nordmarka. Herfra vandret han opp på Falkenberget – våre dagers Hakklomana og Fjelaleiken – og ikke langt unna samlet han inntrykkene som ble til den klassiske fortellingen «I Nordmarken».

Plassen på en versjon av «Parti fra Nordmarken».

ortjern og den lille plassen figurerer også i det kjente trykket «Parti fra Nordmarken» fra 1880-årene. Der kan man se hvordan husmannen og hans familie hadde ryddet den bratte lia ned til Fortjernet. Det var utvilsomt et hardt og uglamorøst liv. Betalende gjester som Bernhard Herre ga nok kjærkomne ekstrainntekter. Slikt losji var vanlig over hele marka.

I mange år var Herres «romantisk beliggende Plads» tilgrodd, og mørke granlegger sto helt borti husveggen. Men vinteren 2002 gjennmomførte Løvenskiold omfattende hogst og plassen ble igjen synlig fra omgivelsene.
Bygningene er holdt godt i hevd og er fortsatt i bruk. Av denne grunn har det ikke vært aktuelt med en kjentmannspost her. Men blåstien til Helgeren og Trehørningen går rett over Fortjernsbråtens tun.

Historisk. Fortjernsbråten fotografert vinteren 2004.

Fortjernsbråten var jeg nærmere enn jeg hadde trodd, og denne romantisk beliggende plass lå som en grønn og vennlig oase i de mørke skogers ørken. Bernhard Herre: I Nordmarken

Panoramautsikt fra Fortjernsbråten sommeren 2020. Foto: VESLE-BERNHARD