En fin tur opp til Kanonbatteriet i dag. Ingen stier å følge, alt var snødd igjen - så det ble en fri tur. Tok av fra kyststien ved det "andre gule huset" - som er mer forfallent - og gikk opp på åsen fra nord-vest. Fulgte høydedragene innover til vi kom til en slette - og der var de første hus-tuftene. Da var det bare å følge veien opp.

En morsom cache fikk vi også på veien.

Legger ved et bilde i serien "hvor er dette", men siden det er postet i denne tråden gir svaret seg selv.....

Vi tok denne i dag 31.januar. (I gamle dager var dette en gruens dag.  Siste frist for innlevering av sjølmeldinga).
Vi gav litt blaffen i gule hus og spurte oss frem blant alle de hyggelige

innfødte som var på tur. Vi gikk sørover, gjennom hestegården og forbi kirken. Så tok vi en sti som gikk bratt oppover omtrent ved det første Verpetjernet. Det ble en hel del klyving og vassing i porøs snø.
Toppen var nydelig. Ikke helt klart - noe tåke fra sjøen. Tilbake gikk vi rett nordover etter et gammelt spor. Som noen tidligere har sagt - ingen skilt av noe slag. Bushet oss ned til hestegården gjennom snø og kratt.

Herlig dag i strålende sol! Parkerte på samme sted som Ingunn og tok samme vei opp - flere gule hus på veien. Er det noe rart vi kan bli litt forvirret 😉 men ikke verre enn at posten ble funnet og minst fire gule hus ble passert. Vil støtte anbefalingen om å ta en tur opp(og gjerne litt ned mot sjøen) på kollene øst for posten - flott utsikt herfra.

Vi var på denne posten 28. februar - før det siste, store snøfallet. Da var det greit å finne Det gule huset etter Sandes beskrivelse lenger opp. Det heter faktisk Det gule huset, og vi traff også noen med god lokalkunnskap, som kunne fortelle at huset er bygd opp av materialer etter en tidligere fabrikk i regionen, og leies ut som feriehus. (Man finner mer info på sandspollen.no).

Når man har gått forbi huset og følger stien oppover dalsøkket, kommer man til et område med mange store, vindfelte trær, og det er litt vanskelig å se hvor stien egentlig går. Hold til venstre i vindfallfeltet, så ser man veien som i sin tid ble bygd oppover åsen for å trekke opp de tunge kanonene kommer opp til kanonstillingene hvor posten er. 

I dag ble det en tur med hyggelig følge til denne spennende posten. Vi gikk også opp forbi "Det gule huset". Der var det ingen, så vi lånte verandatrappen til matpause for der var det lunt. På toppen møtte vi en til som var ute i samme ærend som oss, og det var den eneste vi så før vi var tilbake på veien. Etterpå besteg vi Engenekollen. Det var enda mer spennende. Den var BRATT i begge ender. 

Synnøve