Etter å ha besøkt Frisk hytta gikk turen videre hit, via Grønland og ned til Ståvibonn. Herfra fulgte jeg det som er merket som skiløype og sti ned til Rudsmyr og inn på veien nordvestover. Helt greit å gå i skiløypa i dag. Da jeg nærmet med posten møtte jeg også en annen kjentmannsjeger som hadde vært nettopp der. I heftet står det under adkomst bl.a. at vi følger skiløypa til traseen flater ut syd for åsen. Etter min erfaring blir dette litt feil. Du skal følge løypa over flata, til det nærmer seg en relativt bratt bakke. Her tar du inn til posten. Er du heldig kan du observere toppen av steinura mellom ett par store grantrær på høyre side av løypa. Samme vei ned igjen, via Persbonn og Furuholmen til parkeringen. Ingunn Litt grusjete vei bort til posten. Jeg synes det er rart at personen på bildet i heftet tilsynelatende står og løfter på kontainerrestene. Bør ikke slike kulturminner få ligge så urørt som mulig? Jeg var her på mandag, på en runde i Vestmarka, og møtte en syklist på vei utover, garantert en annen postjeger. Jeg var innom dette området også for en tid tilbake. Da gikk jeg først oppom Paiåsen, så litt ned og opp på kollen ovenfor steinura, og det ble et "hjertelig" bekjentskap med bratte skrenter, grusj og kratt ... Bildet er tatt da, godt utsyn mot kontainerne. Hilsen Nina Lett å finne denne posten, da den ligger rett ved løypa. Fin post på rundtur post 4-7 (27,8 km). Karl Georg Med start på Vestmarksetra tok jeg blåstien mot Furuholmen og videre opp forbi Persbonn frem til stien krysser veien. Herfra ble det vei til Rudsmyrhytta. Skiløype/traktorvei videre. Ett lite stykke ovenfor hytta kan det se ut som at løypa deler seg. Mitt kart viser en sti som tar mot høyre, dette har blitt en "traktorvei". (Jeg møtte en kjentmannsjeger som først hadde gått feil her.) Løypa stiger oppover, men ved den stien som er merket på kartutsnittet i heftet flater den ut litt før den igjen går oppover. Innerst på "flata" til høyre ligger posten. Ingunn Vi gikk på ski lørdag 14. januar fra Solli til posten. Flotte forhold i nykjørte spor, men litt kladdete for de som ikke hadde felleski. Det gikk raskt til vi tok av fra veien og gikk den korte løypa mot Vestmarksetra. Den hadde spor og var grei, men vi gikk for raskt ut fra løypa og i dyp snø nordover Paiåsen. Etterhvert gikk vi tilbake og dro lenger sydøstover i skiløypa, og så tråkket vi nordover ca. 25 meter til vi kom til oversiden av ura. Ingen post. Men vi speidet nedover ura og der var den, helt i sydenden og bare 25 meter fra skiløypa. Vi mener bestemt at koordinatene i boka er litt gale. Ellers en morsom typisk kjentmannspostutflukt. Dette blir vel siste innlegg for denne posten - etter "kjentmannstråkket" inn til posten å dømme var vi de siste gjestene..... Etter flere uker immobil med tre brukne ribben var det godt at det var en såpass enkel post som var gjenværende. Vi sykler konvensjonelt (vi noterer at forumverten har gått over til "den andre siden"), og dette var en fin test på om skroget holdt til en kombinert sykkel- og gå-tur. Det gjorde den - Hurra! Da rekker vi kanskje de siste 9 postene før 31.8.24. Fin historie i heftet, som gir litt mer følelse til dette stedet enn bare containeren. Vi kunne godt sette oss inn i nervøsiteten til finneren av fallskjermer, og vite at du dermed er i trøbbel uansett hvem du rapporterer funnet til. Heldigvis løste det seg godt. En fin dag i skogen - og med rikelig med kantareller! Takk for utfordringen, Hans! Å få siste ord og siste fotavtrykk er et tilbud jeg ikke kan avslå. Veldig fint innover her, vi gikk til fots fra Vestmarksetra. Laget en liten film også.
God tur!