Satte fra meg el-sykkelen ved Sakariashytta og gikk blåstien nordover. Det er veldig åpent og fint på den første kollen. Krysset bekken, gikk opp bakken og fant driftsveien uten problemer. Så bommet jeg på hvilken myr, og var plutselig en kolle for langt vest. Trasket tilbake og krysset myren østover til jeg fant den riktige stien. Tilbake fulgte jeg tråkket på østsiden av myren sydover. Det var litt utydelig noen steder, men greit å gå. Ca førti meter fra Sakariasveien traff jeg den nedre delen av driftsveien og fulgte den tilbake til blåstien. Den er jo mye finere å gå enn veien. Etterpå trillet jeg ned til V.Fyllingen og fikk et deilig bad. Veldig fin post! Synnøve Lenge lyst = mulighet for hverdagseventyr. Hadde med meg 8-åringen og vi parkerte på Åmot kl.18:15. La i vei oppover bakkene, meg på el-sykkel og han på sin sykkel med slepetau. Genial måte å komme langt inn i marka på uten å slite ut minstemann. Vi brukte knapt 30 min til vi var på høyde med Fyllingskollen. Vi valgte å bushe rett vest fra vien og opp på kollen. Det anbefales kun hvis man har en klatreglad 8-åring med på laget, men vi kom da oss rimelig greit opp. Litt råtten sne måtte forseres. På toppen nøt vi de siste solstråler og en rask KvikkLunsj, før vi sørget for å komme oss ned til Sørkedalen før mørkets frembrudd. Takk for turen! Alltid spennende hva som blir Gullposten; denne gang ble det altså Fyllingskollen! Veivalget gikk også her rett fra veien og mot vest, med en smule dreining mot nord for å unngå stupet. Men det var styggbratt! Returen gikk nesten samme vei, men enda mer mot nord ned fra kollen. Usigelig deilig å suse ned bakkene på sykkel til Sørkedalen etter en sykkeltur på over 4 timer. Torgeir Da kunne vi krysse av Fyllingskollen! Det ble bil til parkeringen nedenfor Sørkedalen skole, sykkel innover Sakariasveien forbi Finnerud og mot Kikut - til litt forbi Sakariashytta. Derfra bar det til fots etter instruksjoner fra forumet! Det gikk greit et langt stykke - takk for det blå plastmerket på grankviseten der man skulle ta av! Men da det var slutt på den temmelig gjengrodde driftsveien, gjorde vi samme feilen som noen andre her og gikk for langt vestover. Vi ble også lurt av at det ikke er samme Middagskollen som står på kartskissa i boka og kartet på iMarka. Men etter litt trasking fram og tilbake, fant vi posten. Og godt var det, for denne gangen dukket det ikke opp noen reddende engler med O-kart eller GPS. Nedover gikk vi den nå godt opptråkkede stien nedover fra posten mot myra, men i skogen nedover mot veien mistet vi den og busha oss ned til veien et stykke nord for der vi hadde parkert syklene. Underveis mot syklene - rett ved der veien krysser en liten elv (antakelig den fra Sakariastjernet, som vi hadde krysset høyere opp på veien oppover), kom en god, umerket sti ned på veien. Mon ikke dette var den gode stien som vi hadde mistet oppe i skogen? I så fall er dette en mer direkte rute opp på Fyllings(middags)kollen - men det får vi prøve ut en annen gang. Nå hadde det begynt å dryppe litt fra oven, og det var om å gjøre å komme seg ned til parkeringen så fort som mulig. PS: Bonus med å rote seg for langt vestover oppe på åsryggen, er at her var det ikke bare molteblomster og -blader, men ganske mye store kart! Så ikke utenkelig at jeg drar tilbake om noen uker og prøver den stien oppover fra veien. Gratulerer! Et tip til alle jegere er å være oppmerksom på de to myrene nord for Midthytthøgda. Kryss den østre myra og gå inn på tråkket øst for myra. Der blir du ledet til posten.
Morsomt å lese Påls innlegg fra nøyaktig et år siden, da var det skiføre, det mangler det mye på nå...


