I høst har jeg funnet de aller fleste postene uten å bruke GPS, men i tåkehavet rundt Næss-bo (Post 22-47) fant jeg det lurt å aktivere min Garmin. Og da slo det meg, hvorfor er det kalt GPS-koordinater når det er UTM. En GPS-enhet kan vise både UTM-koordinater og geografiske koordinater (lengde og bredde) så "GPS-koordinater" er lite dekkende. Man må tilbake til heftet for 2014-2017 for å finne benevnelsen "UTM". Da var det bare rutetilvisning. Med fullstendige koordinater forsvant UTM. Neste gang kan dette rettes opp, også med presisering av at det er UTM -sone 32. @falken Ja, her er du inne på noe Jon! GPS er et satelittnavigasjonssystem. UTM er et kartprojeksjonssystem. De er de mange av. På min gamle "GPS" (ja jeg kaller den det), kan jeg se at de enkelte land også har sine lokale UTM-systemer. Sverige har (eller har hatt) det. I dag kan vi jo se på mobilen hvor vi er på kartet, og dermed også hvor vi er i forhold til en kjentmannspost. Men jeg klarer ikke legge vekk min "GPS" (som jeg fikk i bursdagsgave i 2004), og legger inn UTM-koordinatene for hver post, uansett om jeg "må" bruke den eller ikke. Noen få ganger er det greit å ha den, for å sjekke hvor langt det er igjen til posten, i det minste i luftlinje og i hvilken retning. Jeg forstår godt at "KMP-general" Haug i sin tid syntes at eksakte UTM-koordinater ble litt for enkelt for oss - det var kanskje en gammel orienteringsløper i ham som avviste å opplyse om eksakt plassering av postene. Jeg har for øvrig observert kjentmannspostjegere utstyrt med godt gammelt kompass. Absolutt lurt - hvis man vet hvor man er. Både GPS og kart på telefon er fine hjelpemidler. Selv om jeg selv strever en del med å lære meg å bruke disse - det går forover. Jeg synes likevel ett kart er nødvendig på tur - særlig i ukjent terreng. Som kjent kan all teknologi svikte og da er kart og kompass der. Skulle du ikke vite eksakt hvor du er, har du antagelig en formening i forhold til hvor turen startet og hvor du mener å ha gått. Med kompass og kart kan du ta ut en kurs, følger du denne kommer du - i all fall i Oslomarka, "før eller siden" til en merket sti eller løype, eller en vei. Og vil sannsynligvis etter litt tid finne et skilt som viser vei til steder du kan finne igjen på kartet. Skal du planlegge f.eks. ruter for kjentmannsposter synes jeg ett kart er helt nødvendig. Feltene man får opp på "dubbeditene" er så små at det er vanskelig å legg planer for litt større områder. Jeg tror ikke tiden er inne for helt å avskrive kart og kompass. Ingunn Papirkart trenger heller ikke lading … God tur! Hilsen Nina
