Jeg har lenge hatt stor glede av turbeskrivelser og tips fra andre om postbesøk, det er på tide å bidra litt selv også. Dagens kjentmannstur startet med post 4 og 11 (gullpost) i gamleboka, og når jeg først kjørte over Sollihøgda passet det fint å ta turen innom Ormetjern. Jeg vurderte å fortsette Humledalsveien videre oppover etter å ha besøkt Menuetten og ta den fra vest, men grunneiers velvillighet er viktig for fremtidige kjentmannsposter. Derfor valgte jeg å følge grunneiers ønske og parkere ved Høymyr på Sollihøgda. Fra Høymyr syklet jeg så langt jeg kunne komme på bred skogsbilvei. Flere strekninger er det litt grov løs grus og det var en del biltrafikk (jakta?). Veien går over traktorvei ikke så langt fra posten. Det har regnet en del i det siste, så traktorveien var våt og gjørmete, og etterhvert krysser den en bekk som var litt vel stor etter regnet. Jeg hadde gummistøvler i sykkelveska, men var for lat til å snu. I dag gikk det akkurat (for en pyse med relativt nye vanntette tursko) å hoppe over. Oppe på hogstfeltet tar et skogsbilmaskinspor av fra traktorveieien mot høyre rett mot posten. Jeg fulgte sporet over hogstfeltet og fortsatte rett frem i lettgått skog. Da var jeg kanskje ca 100 m fra posten og gikk rett på den. Ormetjern bød heldigvis ikke på noen ormer. Det er et fint lite skogstjern som tar seg nydelig ut i høstfarger i kveldssola. 10 HLF holdt igrunnen. I dag ble det Ormetjern på Krokskogen. Syklet fra Kleivstua. Ved Sørsetra blir det mer kjerrevei (trillesti på skiforeningsk), den gikk an å sykle mesteparten av veien. Det er mye vann i bekken fra Ormetjern etter nattens regnvær, vrien å komme over. Men det gikk. På den andre siden er det to hogstmaskin»veier», jeg tok den til venstre (minst gjørme) og etter hundre meter skar jeg mot høyre (cirka vestover) og gikk gjennom det åpne hogstfeltet, før det ble litt bushing i skogen før tjernet og posten (som var litt usynlig, den lyser ikke ut mot tjernet). To-tre HLF slo følge gjennom hogstfeltet, forresten. På returen møtte jeg en godt voksen dame som hadde parkert sykkelen og skulle til posten. Hun var 88! Jeg lurer på om hun kom seg over bekken - uten å bli våt og uten å skli. Hun fortalte at hun har tatt ti poster og bl.a. har vært på Vestergyllen, hele tre forsøk der. Hun har sannelig ikke valgt seg ut de enkleste postene! På returen var jeg innom Sørsetra og bunkret en kanelbolle til senere avnytelse. Et vakkert sted i solskinnet, litt in the middle of nowhere God tur! Hilsen Nina Jeg liker å være effektiv når jeg tar poster. Derfor kjører jeg inn skogsbilveier som er lovlige (andre ganger løper eller sykler jeg store rundturer for å ta flere poster samme dag). Og skogsbilveien inn fra Sollihøgda var lovlig mot en avgift til Easypark på 50 kr. Dermed kunne jeg parkere 600 meter fra posten. Elva som måtte krysses var stri, men jeg unngikk å bli særlig våt selv om jeg bare hadde løpesko. Man må gå opp et hogstfelt og rett på andre siden ligger det særs vakre tjernet bortgjemt og alene. Det ble en tur på 15 minutter til jeg var tilbake ved bilen og klar for å ta andre poster som krever mer av beina senere på dagen. Karl Georg @karlgeorg jøss, er det lov å kjøre inn der? Jeg har aldri tenkt tanken en gang, for stort sett er det jo ganske strengt med kjøring i Marka - bortsett fra på Romeriksåsen, som går for å være mer liberal. God tur! Hilsen Nina Den beskrevne bekk var ikke mer beskjeden i dag etter mange dager med regn. Med litt kjennskap til blåstien fra Sollihøgda og til Sørsetra - som også går mye på veien, valgte jeg veien i dag, med langstøvler i sekken. Parkerte på Sollihøgda (null avgift) og tok veien innover. Da jeg nærmet meg slutt på denne møtte jeg på damer som hadde forsøkt å komme til posten, men hadde gitt opp på grunn av bekken. Så kom ett sykkelfølge på 6 personer som hadde vært på posten, de fortalte at de dro på tur sammen hver søndag. DA ville damene gjøre ett nytt forsøk, jeg tok bryet med å skifte på bena og vi valgte å gå ovenfor fossen og vasset over. Selve orienteringen var grei i dag, tok traktorspor til høyre litt etter å ha kommet opp på høyden fra bekken, krysset hogstfeltet og fant noen tråkk ned mot tjernet. Sti her videre til nordenden. I dag var det ganske trolsk her da tåka hang ganske lavt, med solen som tappert forsøkte å komme gjennom. Ingunn
Vil tro bekken var enda større enn den var i går!


