Den knappe sesong på Dritrennberget

DRITRENNBERGET har få sett i den optimale årstid. Kun om våren forstår man hvorfor denne heslig navnede klippe heter som den gjør.

UFFDA. Dritrennberget midtvinters, før driten for alvor renner i vei. Foto: KJENTMANNSMERKETS VENNER

avnet skjemmer ingen, sies det, men noen ganger er det like før. Oslomarka har både Migartjern, Dritarholhøgda, Gørrvomma og andre steder med illeluktende navn.
Men ingen overgår den assosiasjonskraft som bor i Dritrennberget. Det ligger sørøst i Store Daltjuven, det smekre vann østpå i Nordmarka nord. Det meste av året er denne klippen som klipper flest – grå med lyng om sommeren og hvit med istapper om vinteren. Bare i vårløsningen opptrer det bemerkelsesverdige fenomen som har gitt berget sitt navn: I snøsmeltingen fører smeltevannet med seg muld og gir vinterens siste snø og is en sterk brunlig farge.

Hittil har ikke dette navn fått komme på noe kart. Men det har lenge vært i bruk av de menn og kvinner som nøye kjenner disse marker. Dette har Johannes Dahl dokumentert i sin bok Nordmarka, eventyr og eldorado. Berget og dets “dårlig parfymerte betegnelse” er også omtalt i Knut A. Nilsens mesterverk Nordmarksboka.
Selv har jeg ikke kommet på fotomessig skuddhold av dette bedritte fenomen, da det vanligvis opptrer etter at isen på Daltjuven er blitt utrygg. Men en dag skal de møtes, driten og mitt Nikon-apparat. I mellomtiden utlover jeg et honorar stort én flaske rødvin til den som kan skaffe meg et godt nærbilde av det ovenfor beskrevne fenomen.
Operahuset i Oslo er blitt kalt “det andre Dritrennberget” på grunn av den tvilsomme kulør spylevannet får når mannskapet der gjør rent etter disse evindelige microcephalix som heller ut sin caffe latte og lufter sin hund på operaens snehvite  Carrara-marmor. Men det er en annen historie. Les den andre historien i DN lørdag.

DRITRENNBERGET
Aldri vært kjentmannspost.
Kart: Oslo Nordmark.
Start: Stryken, Svartbekken

 

Speak Your Mind