Var her i ettermiddag etter å ha ridd tur på islandshesten Keiko rundt omkring Losby.
Gikk fra Losby i 14.30-tiden. Hadde lest hva andre har skrevet om posten og tenkte jeg skulle ta den nordfra. Men like etter de verste gjørmehullene langs veien så jeg en fristende sti til høyre opp langs et drag i terrenget. Dette gikk bra noen hundre meter, men så ble det brattere og brattere. Klarte å klatre opp mot toppen av åsen, men selve posten ligger mye lavere. Nå var det virkelig begynt å skumre. Fant posten tilslutt. For noen råtasser våre forfedre må ha vært og for en arbeidsinnsats. Gikk hogstfeltet tilbake. Alt som er skrevet om dette feltet er sant. Men vil likevel anbefale andre å ta "gjørmestien" både opp og ned. Det er raskere og mindre farefullt og et enslig blått bånd vil vise vei.

Etter å ha parkert på Losby tok jeg veien innover etter bokens beskrivelse. På veien møtte jeg to godt voksne damer som lurte på om jeg var ute i samme ærend som de, kartmappen avslørte meg. 

De hadde også gått fra Losby og var på vei "bakover" igjen etter å ha funnet de omtalte stenene. Nesten vis a vis tømmerstabelen på høyre side av veien ligger det ett hvit hus på venstre side. Her er det en tram over veigrøfta som var ganske full av vann i dag. Vi gikk over denne og fant en sti/tråkk oppover åsen. Da vi mot toppen av skogshogsten tok vi til venstre og opp til vi fant stien som fortsatt synes godt og straks de blå merkene. Det var ikke mange av disse og små var de, men den som leter den finner. På toppen her - rett frem og til venstre nede i terrenget, så vi posten. 

Ned igjen fulgte vi "faret" som ligger mellom kollene. Vi holdt oss på høyre side ned til tømmerlunnene og tok oss ut på veien. Klok som man blir av erfaring ville jeg nok fulgt denne opp også hvis jeg skulle tatt turen en gang til.

Ingunn

Andre tur til Kirkerudkollen nå på en varm og koselig vårdag helt i slutten av februar. Hadde vært på ridetur på Keiko igjen. Han er en snill eldre hesteherre, men når det gjelder kan det gå så snøspruten hviner.

Lurte veldig på hvordan det var med snø og leire i hogstfeltet. Men det var faktisk ganske bra. Trass i høye temperaturer er snøen ennå ganske fast. Så nå kan en komme greit til posten. Det går et tråkk oppover fra hogstvasen til en får øye på første blå bånd.

Ennå mer imponert over gutta som hoppet denne bakken i dag enn forrige gang 21. november. Nå kunne jeg se ned på veien. 43% helning.

 Ned stupet.

@beatyschka Da var det nok sporene dine jeg så i dag Beate; var noen som hadde gått der tidligere idag så jeg.  

Jeg parkerte på Sørlihavna og gikk turstien bortover, ca. 250 meter etter å ha passert posten går det en liten bro over elva og da ikke langt fra den nå beryktede hogstveien.  Jeg orket ikke den og gikk inn nede ved hoppet (de 2 betongringene som er nevnt i boka) i det bakken starter går den en sti opp et skar på venstre side - fulgte den - vel opp den første bratta gå det en sti videre opp på høyre hånd.  Det var bratt og kronglete, men kom meg opp.  En liten kneik ned til hoppbakken og jeg kom ut rett nedenfor posten.  Jeg valgte å ta anbefalt vei tilbake (mest for å kunne skrive om den her).  Et lite vindu nå er den veien ganske grei, eller man venter til etter en laaaang tørkeperiode. Returen til bilen gikk samme vei over broen og andre siden av elven.  Derfra har man god utsikt til bakken og da ser det ut som om renna på høyre siden av bakken kan være en god vei opp og ned.  Tror det var det Ingunn mente med farene mellom kollene? 

@ingeborgpersonligcoach-no

Hyggelig at du kunne bruke mine spor. Jeg synes det er fint at vinterutflukter til KM-poster blir logget. Som deg vandret jeg rundt etterpå og lurte på hva som kunne være den greieste veien oppover. Rett bak  tømmerlunnen går det ganske bratt opp til en pynt med furutrær. Denne pynten ligger ikke langt fra hoppet. Det er snøbart oppover der nå. Kunne ha vært morsomt å ha klatret dit.