Rare ting vi samler på.

Særere hobbyer enn kjentmannsposter.

Hobbyspekteret.

Vi tok denne i dag som nr. 50 i Håndbok 2022-2024. Helt riktig altså at dette er en post som blir tatt helt på tampen. Værvarselet var ganske dramatisk for helgen - så vi valgte å dra på fredag 20. oktober. 
Bilte til Jonsetangen og tok veien til Vambua. Så gikk vi med GPS til topps. At denne posten er anbefalt både for barn og med ski på beina synes jeg er merkelig. På toppen skuet vi mot vest, mot Gyrihaugen. Vinden rusket i trærne og himmelen var grå. Fordi jeg hadde lest her i forumet at blåstien mot Tvetjerna hadde vært så gjennomvåt (2022) lurte vi en stund på om vi skulle gå tilbake via Vambua. Men det var mer fristende med en rundtur. Oppdaget fort at det er såpass mye frost i bakken nå at myrene var mulig å forsere med litt oppmerksomhet.

Skulle kanskje ha ønsket at Supergullposten ble tatt på en finere dag, men skitt au.

Vårt siste besøk her var i Juli 2005, da "stakk vi oppom" på vei fra KM-posten på Ringkolltoppen til KM-posten ved Vambutjerna.

Denne gangen ble det - som for mange andre - en tur fra parkeringen på Jonsetangen og blåstien fram til foten av Kjerkeberget. Myrene skulle ha frosset og ferden skulle være rimelig tørr. Det var den .... nesten. Mye sig i en del områder ga frosten dårlige kår, men med litt varsomhet kunne også de bløte partier forseres uten å synke for langt nedi. 

Stakk til skogs før terrenget falt ned mot dalsøkket og gikk greit skauleis til målet uten de store hindringer. Hyggelig å se dette uventede utsiktspunktet igjen, og det ble tid til en lang rast her oppe. faktisk gikk det en time før vi kom  i gang igjen med turen. Det gode liv!

Et apropos er "flystyrten ved Svarttjern" som vi passerer ved den sammenraste plankebua på turen. En fantastisk historie som er godt beskrevet i teksten her.

Siden dette var en lang biltur for oss fra Ås, tok vi også KM-posten på Sovarodden på turen, men det er en helt annen historie.

Tok denne tirsdag 2. juli. Dette var egentlig en post jeg trodde at jeg ikke kom til å ta, men tur ble det - heldigvis.

Vi parkerte på Jonsetangen og gikk veien og deretter blåstien innover forbi Tvetjerna. Stien var stort sett tørr og fin med unntak av noen våte krysninger av myrer.  Et par hundre meter videre forbi det blåmerka krysset,  tok vi av og gikk i terrenget.  Her gikk det med varierende hellning mot toppen, men fint terreng og bare noen mindre antydninger til tråkk her og der. 

Dette synes jeg var en fin post med bra utsikt i en del av marka jeg ikke er så ofte. Dessverre ble gleden over posten og utsikten kortvarig da det var omtrent en trillion knott der som plutselig spratt fram og ødela idyllen. 

Vi gikk videre i terrenget i nordøstlig retning og kom på blåstien igjen litt øst for Svarttjern. Litt opp og ned og noen myrer, men stort sett uten tråkk og fint å gå. 

Like ved Svarttjern kræsjet forresten et transportfly i 1940. Spennende historie som bør få en egen kjentmannspost.

Besøkte det tredje Kjerkeberget med utgangspunkt fra Langtjern, altså fra vest. Dette er ruten som anbefales i Kjentmannsboka. Etter alle andre innlegg i denne tråden å dømme virker det som om de fleste har startet fra Jonsetangen og gått via Tvetjerna. Eller misforstår jeg noe?

Det virker i hvert fall som om det er like vått enten man går fra nord eller fra vest. En kvalitet med å gå fra Langtjern er den fine seterveien opp til Borgerseter. En mulig ulempe er mangel på tydelige stier når man kommer fra vest. Vi kom i hvert fall inn for langt nord og fikk en del busking før vi fant tråkket fra Vambu-vandrerne til topps.

Vi hadde merket oss at flere har fått lunsjen spolert av knott her oppe, og hadde stor suksess med en medbrakt myggspiral.

Det er uklart hvor høyt dette Kjerkeberget er, men jeg kan ikke se annet enn at det er høyere enn de to andre, noe få har fått med seg. Jeg har dvelt litt ved dette og andre fakta her.