Et stykke om Askehøgda og litt mer. Hadde en fin tur hit, startet fra Sandungseidet omtrent etter overnatting på Katnosdammen. Tror ikke det blir skogbrann på denne stien på en stund. Postoppslaget måtte jeg lete litt etter, da det er montert med smalsiden mot stien og lett å overse. Ny teknikk, kanskje? Kanskje KM-komiteen syns det har blitt for lett å finne poststedet med GPS? Derfor gjøre det mer vanskelig å finne skiltet og koden? Hehe. Fun fact, som det heter på godt norsk: er dette den høyestliggende kjentmannsposten i dette heftet? Nei, det er bare tredjeplass, hårfint slått av JU-flystyrtposten ved Klekkenputten og med mer solid margin til Puttmyrene, som troner øverst. Jeg pleier for moro skyld å bruke ord som indrefilet og lønnsom avstikker (gammelt DNT-uttrykk) om fine steder i Marka. Dette området her kan jo betegnes som et høydepunkt. Det er et av de fineste stedene jeg vet om, og det stedet med tettest bestand av liljekonvall. I går kom jeg fra nord, og det er faktisk mulig å sykle ganske langt opp, for den som behersker balansens kunst. Det er blåsti, men på kartet og i terrenget også en slags kjerrevei. Dessuten en flott skitrasé, jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har gått opp her - dog ikke over toppartiet (det har jeg bare traversert på ski én gang) - skiløypa holder seg noe lavere. I går slo det meg også hvor smalt det egentlig er der øverst. Spennende! Jeg fikk også med meg den fine utsikten østover, omtrent midt mellom Sandungskollen og Askehøgda (der posten er). Stupet er fem meter fra blåstien, en riktig så lønnsom avstikker! (Trykk på bildene, så blir de større/klarere.) God tur! Hilsen Nina Vi var der i dag - og alle gode beskrivelser fra forumvert og Nina tiltredes i fullt monn! Vårt lag parkerte syklene ved blåsti-start ved Østre Fyllingen og fulgte skiløypa/traktorsporet opp til Porthøgda. Deretter langs ryggen (opp og ned) til målet. Traktorsporet (Skiløypa) viste seg å være det beste alternativet for oss, det valgte en mer vennlig og midre bratt tilnærming... Det er jo fantastisk å vandre gjennom en nærmest konvall-åker fram til en stein som står på kanten og nærmest trygler om at slitne folk (etter oppstigningen) skal sette seg ned å spise matpakken akkurat der. Et perfekt sted. Her er det bare å ta turen! Og pass på å komme i vakkert vær. Mye å se....



