Stille sidespor til Leikemyr

ENDELIG er den her, snøen, og i såpass mengde at det går an å preparere litt på skogsveiene. For min del er det litt tidlig å gå på ski til kjentmannspostene, de ligger jo stort sett ikke ved vei. Men en god gammel kjentmannspost, Leikemyr i Krokskogen syd, ligger bare noen meter fra vei, og attpåtil en vei som blir preparert straks det lar seg gjøre.

VINTERSTILLE. Ved den uforstyrrede Leikemyr, som var kjentmannspost i perioden 2000-2002.

VINTERTRAVELT. På Djupdalsveien noen meter fra Leikemyr.

ette er den såkalte Djupdalsveien, som i helgen var tettpakket av skiløpere av alle størrelser og motivasjoner, men forent i iveren etter å ta det hvite element i bruk når sjansen byr seg.
Bare et snøballkast vest for veien lå den store myr likevel uforstyrret og jomfruelig hvit. Da jeg tråkket mine egne spor utover myren var det som om skifolket med alle dets lyder og bevegelser brått forsvant, og etterlot en eiendommelig følelse av å være helt alene i skogen.
Denne følelse av stillhet er noe av et paradoks, siden stillhet egentlig er det siste dette sted er kjent for. Vi får tro at den har sitt navn etter storfuglens lek om våren, som jo ikke går aldeles stille for seg. Grunnen til at det var kjentmannspost her, var imidlertid en helt annen. Under andre verdenskrig var dette en såkalt slipp-plass, der allierte fly slapp forsyninger til “gutta på skauen”.
Her hadde jeg ikke vært siden vi tok posten en gang i perioden 2000 til 2002, og da var det sommerlig og plenty å plumpe i. Men nå hadde noen uker med god barfrost gjort sitt, slik at det…bar.
Så ble det både uforstyrret natur og en slags kjentmannspost likevel.

Speak Your Mind