Skyting og skår i gleden

STANDPLASSMUR i lange baner – 16 meter, ifølge Kjentmannsbokas beskrivelse.

STEINMUR SYDØST FOR VAGGESTEINSÅSEN er det lange navnet på post 32 i perioden 2024-2026, og navnet forteller ikke en gang at her handler det om en skyteklubb i stadig kamp for et sted å være.

VERKTØY til bestigning.

Vi er ved Oslo Nordre Skytterlags bane ved Vaggesteinsåsen, nordøst for Skar og sør for Hansekollen/Hansakollen. Skytterlaget ble opprettet allerede i 1883 under navnet Kristiania Nordre Skytterlag. Dette var for øvrig samme år som etableringen av Foreningen til Ski-idrettens fremme, nå kjent som Skiforeningen. Men å finne en varig plass å skyte ble vanskelig.

De første 18 årene hadde laget skytebane ved Stig på Grefsen, men boligbygging presset frem flytting til Langemyr nær Korsvoll.  Også her måtte banen vike for boliger, og ble nedlagt i 1937. Laget rakk akkurat å starte anlegg i Maridalen før Andre verdenskrig brøt ut, så det ble åpning først 1948. I 1963 var det slutt også her, av hensyn til drikkevann, skogbruk og friluftsliv.

MOSEGRODD. Ingen skyting her siden 1963.

Dette ifølge kjentmannsheftet, som bygger på litt vage kilder fra Maridalen historielag og Wikipedia. Men sant å si er et ikke lett å få tak i detaljene om skyting og bane. Det vi ser i dag, etter det Vesle-Bernhard forstår, er en såkalt standplassmur. Den er laget av naturstein, to meter høy og 16 meter lang. Rundt muren ser vi rustne ting av jern, som trolig har vært målstativer, altså holdere for blinker og skyteskiver.

SKISSE av en tenkt skytebane generert med CHAT GPT. Den viser standplassmuren der skytteren står. skyteskiver og sikringsvoller av jord eller torv bak og på siden.

Formålet med muren vi ser her er å hindre at det ble skutt ut av skytefeltet og slik at folk og fe ble satt i fare. Dette var ikke minst viktig i Maridalen, som var et viktig frilufts- og landbruksområde.

Det er flere gamle skytebaner i Maridalen, og de ble brukt til både sivil og militær skyting. Det vi ser best i dag er slike steinmurer, såkalte standplassmurer. Disse ble reist av sikkerhetsgrunner. Standplass er stedet der skytteren står, eller ligger. Murene bidro til å forme standplassen og sikre at skytingen skjedde i en bestemt retning, fortrinnsvis mot et område omgitt av solide voller bygget av jord, sand, torv eller en kombinasjon. Disse bløtere delene bakerst og på sidene av banen kalles kulefang. Slik ble skytebanen sikret og dens geometri markert med en stram fysisk ramme rundt skyteaktiviteten. Det ble altså ikke skutt mot disse steinmurene. Skyting mot stein kan gi livsfarlige rikosjetter.

Hensikten med kulefang ligger i ordet; de er ment å stoppe avvikende skudd og hindre at bomskudd treffer noe bak skyteskiven. Kulefang skal være skrå; muren vi ser her er verikal. I krevende terreng kunne murer utgjøre en hard kjerne i jord- og sandvoller, og  bremse erosjon.

Selv om det ikke var hovedformålet, virket slike steinmurer også lyddempende. Det var kjekt i en dal som gradvis fikk mer ferdsel og bosetting. Det er fristende å sammenligne med skytebanen på Skytterkollen; den evige lydforurensningen derfra kan høres milevis avgårde.

STEINMUR SYDØST FOR VAGGESTEINSÅSEN. Post 32 i perioden 2024-2026. Følg diskusjonen i Kjentmenns forum.