Isbjørnjakt på Damåsen

DAMÅSEN i Østmarkas dyp er innsirklet av skogsveier, men straks man forlater dem, byr åsen på opplevelse så det holder. Her er har vi villmark og krigshistorie i skjønn forening.

IKKE HELT PÅ TOPP. Nei, posten og utsikten er et annet sted. Foto: Fr. VESLE-BERNHARD

 

HER, JA. En slags sti leder oppover.

tilnærmelig og bratt kan den virke, Damåsen. Men denne lite påaktede rygg i dypet av Østmarka er både verd et besøk og forholdsvis medgjørlig å bestige, i hvert fall på tørt føre. Her drev Milorgs avdeling «Polar Bear» – isbjørn – med kamptrening mot slutten av siste krig, og avdelingen hadde i oppdrag å rykke inn i byen raskt dersom situasjonen skulle tilsi det. Slik gikk det da også – soldatene fra Polar Bear var blant de første som rykket inn i hovedstaden på frigjøringsdagen 8, mai 1945. Om dette forteller postbeskrivelsen i detalj. I vår tid kan det være vanskelig å forestille seg livet som geriljasoldat her oppe, men man får et godt inntrykk av at åsen lar seg forsvare. Under krigen var også den nærliggende Mønekollen, med sitt lignende terreng, scene for beslektede Milorg-aktiviteter. Men hovedkvarteret skal ha vært her på Damåsen.

MYSTISK POST. Men koden min får du aldri.

Sist jeg kom her forbi med fr. Vesle-Bernhard var også en 8. mai, kort etter at Damåsen på mystisk vis var blitt gjort til kjentmannspost en uke tidligere. Med utgangspunkt fra Losby travet vi forbi Mønevann og litt av Røyrivann, før vi ved Askeslora tok inn en skogsvei som følger foten av Damåsen og ender ved Skålsjøen. Langs veien her står et av disse fine skiltene som kort forteller om krigshistorien som utspilte seg. Herfra fulgte vi et godt fár som ledet opp lia og etter hvert ble til en beskjeden og bratt, men tydelig sti.

Likevel vil oppstigningen til Damåsen nok ha en viss karakter av såkalt bushing gjennom kratt og under tunge grangrener. Meget skulle jeg derfor anbefale å besøke posten her enten før midtsommer eller etter de første frostnettene, da dette ligner på primærterreng for hjortelusfluen, den med god grunn fryktede parasitt lipoptena cervi. 

På toppen er det ingen utsikt, men posten står ikke ved toppen selv om den er skamdøpt med et navn som antyder det. Ved posten er det formidabel utsikt østover i Østmarka, med gode sva å lene pompen mot.

PÅ SPOR AV ISBJØRN. Skiltet som markerer krigshistorien – og starten på en noenlunde grei oppstigning til Damåsens hemmelighetsfulle precipicer. Foto: VESLE-BERNHARD

Såvidt Vesle-Bernhard vet er det første gang det har vært kjentmannspost på Damåsen. Men takket være selveste Steinar, en Østmarkas hviskende vinder, har jeg vært her før, i forlengelsen av en uvanlig rund fødselsdag, Hr. Steinar hadde da etablert en egen høytekonologisk orienteringspost her oppe, som et bidrag til å sikre at at jeg holder meg i form på vei mot støvets alder.

DAMÅSEN. Post 28 i perioden 2020-23. Erstattet post 28 Nedre Skortjern i den trykte kjentmannsboka.

Frisk og informert diskusjon i Kjentmenns forum. Geocache med nyttige koordinater. Kart: Oslo Østmark. Start: Losby