Perfekt tur med et vennepar og kona en vakker oktoberlørdag. Vi parkerte ved Semsvannet og klatret rett opp den bratte stien. Morro!!! Ned igjen valgte vi å gå den merkede runden på ca 3,5 km for å få sett mer nytt. Veldig fint terreng i gammel skog. Anbefales! Har tatt halvparten av postene så langt, og dette er favoritten til nå.

Karl Georg

Tok turen til Skaugumsåsen i dag i sol og med fin utsikt.

Hit er det alltid fint å komme!

Har vært her mange ganger før, og også sett den fine sikteplata som er omtalt i heftet.  Det er ikke mange år siden den ble satt opp, men plutselig var den borte.  Er det noen som vet hvor den er blitt av?

En perfekt dag for et besøk på denne gamle klassikeren. Gikk opp den steile kleiva i sør. På denne smellvakre søndagen var utsynet fantastisk i alle retninger. Mange kjente steder i Marka kan selvfølgelig beskues fra denne famøse topp. Men i år kan faktisk et nytt landemerke i Lørenskog observeres i det fjerne mellom Røverkollen og "kula" i Østmarka. Og det er , "Snø", verdens største innendørs skianlegg, etter sigende. Masse folk i hele området rundt Skaugumåsen i dag. Etter å ha fått kvoten på utsikt, så gikk ferden videre til Grosetkollen som bare ligger hundre meter fra blåstien ned mot Hvalstad. Flott her også ved grunnmuren. Videre gikk turen ned i bunnen av dalen og bort til utgangspunktet ved Sem. En nydelig post i rojale omgivelser.

Jarle

Jeg hadde gjensyn med denne posten på tirsdag. Stien fra Fransekleiv (Vestmarksetra) pleier være oppgått om vinteren. Det var den nok vært i år også, men ikke hele veien etter det siste snøfallet, kom meg likevel frem om enn litt mer strevsomt. Bekkene begynner å bli åpne noen steder og bringer bud om våren som er i anmasj. Jeg tror aldri jeg har sett så mange spor etter elg som jeg så her, men jeg så eller hørte ingenting til skogens konge. 

Ingunn

Gråvær og regn denne "himmelspretten", og minimalt med mennesker ute. Dermed ble vi enige om å ta en av de postene som vanligvis er mest folksomme. Og det var riktig - vi var (omtrent) alene på turen. Vi er jo lett folkesky på tur, så dette passet fint.

Kart og slikt trengte vi ikke - vi hadde jo bodd i Asker og var lommekjent, trodde vi. Ulempen var at dette var mange år og mange utbygginger siden. Startet med at vi skulle parkere bilen på Sem, men det var det slutt på. Måtte rygge og bruke utfartsparkering...rare greier å være lokalkjent og ikke være det likevel.

Vi var ikke klar over (!!) at det nå også gikk blåsti over Djupdalsåsen, vi har jo ikke gått her siden vi tok kjentmannsposten der i 24.7.1999. Så vi ble litt retningsforvirret, men glade når vi kom opp til den toppen. Den stien vi benyttet tidligere gikk i en langt større sløyfe, mener jeg å huske.

Uansett, til utsikten kom vi, skyene lettet og vi hadde tåkefri opplevelse. Deretter var det ned skaret tilbake til bilen. Skaret var også brattere og sleipere enn vi husket det...den alderen altså - "tatt av vinen"....