Turen til post 10 bragte meg torsdag 13/9 -18 til en del av Krokskogen jeg vanligvis ikke ferdes i, så det var en ny og hyggelig opplevelse - men en ganske ensom opplevelse slik postjakt, særlig på hverdager, ofte er. Sykkel var en fordel, og jeg kom meg greit inn vestover fra Skansebakken i Sørkedalen. Særlig etter at jeg tok av til venstre fra Gråseterveien ved Storebekkhytta var stigningen bratt (og jeg drømte om el-sykkel, selv om jeg fra tid til annen fleiper om "juks" overfor folk som har det!). Posten er et godt eksempel på hvordan jernskrot i marka "forvandles" til kulturminner bare skrotet blir liggende lenge nok og kan knyttes til en konkret historisk hendelse. I dette tilfellet en tragisk flyulykke for 66 år siden. Den siste biten (etter at sykkelen var parkert) fra skogsveien og inn til posten ("tipptanken") var kronglete, og uten kjentmannskomiteens merking fra veien noen hundre meter NV for posten hadde stedet vært vanskelig å finne, i hvert fall uten GPS. Starten på merkingen kan fort overses hvis man ikke følger med (jeg syklet for langt). Den starter på andre siden av bekken omtrent der veien gjør en liten "knekk" mot høyre når man kommer østfra. Terrenget er kronglete, og merkingen såpass minimal at den kan være litt krevende å følge et par steder. Foruten "tipptanken" på stedet passeres også en annen del av flyvraket på vei inn. Takk til kjentmannskomiteen for (nok) en flott post fra et særegent kulturminne! Bjørn. ( PS: Dette spesielle kulturminnet bragte tankene inn på dagens situasjon: Det rustes opp som aldri før, og NATO-øvelsen "Trident Juncture" høsten 2018 er den største militære aktiviteten i Norge på mange tiår. Å gå alene langt inn i skauen og spise matpakka - sittende på en forvridd, tidligere bensintank av et havarert NATO-fly fra den "riktige" kalde krigen - ble min egen lille ensomme, private demonstrasjon, en stille protesthandling mot opprustningsvanviddet og den nye kalde krigen vi er på full fart inn i. Men det var min egen, personlige betraktning, som jeg ikke forventer at alle på forumet her slutter seg til ... ) Hei Jeg har tenkt å forsøke å ta denne fra Lommedalen ved å parkere på Tobonn og gå opp Kampekleivene. Tidligere har jeg vært der halevingen ligger ved å gå denne veien. Fra Kampekleivene fortsetter man inn til Johnsrudkampen og tar skiløype/trillesti over til Oslo siden. Følger veien ett godt stykke ned til en driftsvei tar av mot venstre. Denne bringer en opp mot halevingen og da tror jeg tipptankene ligger på samme høydedrag. Ingunn I dag ble det tur til tipptanken i ett varmt og flott høstvær. Angrepsvinklen ble noe annerledes enn jeg hadde tenkt. Kom på veien nord - og vestfra. Her er du inne på den nye veien over Dammyra. Kan jo lure på hva denne skal brukes til når vi ser bredden på veien, men det må innrømmes at som vei var den fin. Skiløypa er lagt om noen steder og kart og terreng stemmer jo ikke helt etter at veien kom når en kommer fra denne kanten. Gikk dit hvor den gamle veien sluttet og det nå er anlagt en stor snuplass, den er sirkelrund og går på begge sider av veien. Her gikk det ett fint drag innover og oppover hvor det er greit å gå. Helt i starten ved veien var det litt vått, men ikke verre enn at det gikk greit å komme over med godt fottøy. Det ble tørrere etter hvert. Det fortsatte oppover mot høyden og gikk syd - og vestover. Helt tydelig at noen hadde gått der og kunne etterhvert se ut som en traktorvei. Vi ble nok litt for ivrige slik at vi kom for høyt opp i terrenget. Fant ut av vi var omtrent på linje på utsiktsmerket på kartet og gikk litt mot øst og nedover i terrenget igjen. Da kom vi plutselig inn på ett tråkk/sti med noen ganske korte blå og hvite merkebånd, da var det greit å finne posten ved å gå sydover. Returen gikk mot nord, men vi tok oss ned gjennom terrenget til veien, litt bratt noen steder. Vel nede møtte vi en kjentmannsjeger. Vi er ganske greie å plukke ut, kom på veien med kart i hånden. Returnerte på veien nordover. Ingunn Vi lette opp og ned langs veien flere ganger, men klarte ikke å finne noe blåmerking. Så labbet vi innover på "egen hånd". Fant også den andre vrakdelen. Der var det et blått og hvitt bånd. Likeledes ved post 10. Flere så vi ikke. Så gikk vi bratt ned til veien. Beate og Anne-Mette Siste post på dagens tur etter Øvre Lysedam, Utsikten på Stuteskallveien og Gråberget. Jeg klarte ikke å finne noen blå bånd fra veien, jeg heller, så det var bare å hoppe i det, gå i lia og håpe at jeg ville finne posten. Jeg gikk inn rett før veien krysset den lille bekken. Etterhvert kom jeg inn på noe som med litt godvilje kan kalles et tråkk, og følte meg veldig heldig da jeg plutselig så posten foran meg. Jeg fant ingen blå bånd tilbake heller. Man begynner jo å lure litt på om noen har fjernet dem.
Takk for posten.
