Jeg var der på lørdag. Jeg gikk først opp til turbinen, der jeg har vært et par ganger før. Da jeg kom ned til veien igjen, så jeg at jeg hadde tatt av noen få meter for langt mot nord (jeg kom ovenfra på sykkel fra Lommedalen). Stien tar av fra veien på 32V 583028 6655914 (N60° 01.922' E010° 29.405'). Pål Tok posten for andre gang søndag 19. april i nydelig og varmt vær. Tipptanken ble dagens utfordring med 8-åringen. Etter å ha besøkt vraket ved Andtjernsåsen for en måneds tid siden var han lett å overtale i dag. Slike konkrete og dramatiske minner fra gamledager får man fort sansen for, og vi måtte lede historien om den ulykksalige dagen i 1952 både før turen og ved posten. Ble sykkeltur t/r Skansebakken, drøyt 15 km i alt. Siste 200 m måtte vi sette fra oss syklene, her var det MYE snø igjen i veien. Iskald vind og 4-5 varmegrader var greit i dag, men vi håper på et par grader mer til morgensdagens 17.mai markering. Vi fant heller ikke noe merking, men gikk nok opp i lia litt for langt øst (uproblematisk med GPS). Takk for en spennende tur! @jokkolokko super oppdatering på føreforhold for oss som ikke er i de trakter til daglig 🙂 @jokkolokko Da har jeg også funnet denne posten etter å ha lett flere ganger opp og ned veien etter den berømmelige merkingen og varden: ikke lett å finne nei. Ganske nøyaktig 200 meter før nyveien (bulene på grusveien) på venstre side når du kommer sydfra, der er'n! Kom hit etter en god sykkeltur til post 11 og 14 - hvor jeg takket gudene for el-sykkel <3 Valgte å ta 13 en annen dag og var glad for det da jeg kom hjem og så de svarte skyene og årtiets tordenvær, godt å være inne da 🙂 Ingen HLF - tror det var for varmt for dem, men jeg slapp ikke unna, på god fart ned mot Skansebakken igjen kjørte jeg rett inn i en sverm med noen flyvende vesner; viste seg å være flyvemaur, og noen av de festet seg på meg (og hunden), krøp under klærne og bet!!!! Skulle ikke bli kvitt dem heller. Sånne flygemaur svir skikkelig.... Bilde av starten på stien - ikke akkurat flagrende merking, det er det du ser så vidt på den lille kvisten som stikker opp av bakken høyt oppe på venstre side av bilde, og vet om noen i DNT's dugnadsgjeng som ikke ville kalt det en varde heller - men du ser i alle fall stien 🙂
Derfra var det umulig å overse den nå tydelige stien som fører frem til dropptanken.
Jeg traff en fyr forrige uke ved Skansebakken med sykkel og fjellski på ryggen.
Han kunne fortelle at det var supert føre ved Vidvangen og Dammyra. Jeg dro av sted med mine klisterfjellski i skipose. Det ble mye labbing.
Det siste stykket inn mot Storebekkhytta var det isholke. Imponerende med de syklistene som kom brusende nedover.
Men etter Storebekkhytta ble føret mye bedre, og det var gøy å gå oppover.
Mistet lysten på å kravle oppover til posten på ski. Men tenkte at jeg måtte ikke gi meg så fort. Hadde lest om noen som hadde vært der for noen dager siden. Fant sporet opp fra veien et par 100-meter NV for tømmerhytta. Da ble det en 209m kravling på beina bratt oppover. Skal ikke klage. Det var mine "forgjengere" som hadde gjort jobben. De har gått til knes mange steder. Nedoverveien var det fint føre, oppbløtt styresnø.
Men skal ikke lokke noen til å tro at det er fine skiforhold. Det blir for mye bæring på barmark.



