GRASDALSKOLLEN krever litt av sine sjeldne gjester, for adkomsten er bratt. Her har det vært kjentmannspost flere ganger.
VILLMARK. Grasdalskollen sett fra Rankedalen, for anledningen med elg. Foto: VESLE-BERNHARD
il Grasdalskollens knudrede skalle fører ingen vei og ingen skogsti; de betydningsløse fuglestier, som taper seg i det ville terreng, er alt vandreren har å holde seg til. Skritt for skritt må han eller hun kjempe seg til topps, fingrene må gripe om slibrige, forræderiske kampesteiner og halvråtne røtter der man, kanskje med sine siste krefter, haler seg opp over de mosegrønne klippehyller til toppen. Det er klokt å medbringe niste og godt med drikke til denne strabasiøse bestigning, og nyte den foran den praktfulle utsikt, som omsider belønner den iherdige vandrer.
PÅ POST. En viss Lillevold ved kjentmannsposten i klassisk utforming.
Første gang fr. Vesle-Bernhard og jeg var her oppe, støtte vi på andre kjentmennesker, som til vår smule ergrelse hadde installert seg ved det beste utsiktspunktet. Siden ble vi kjent med dem i vårt virke for Kjentmannsmerkets venner, og våre kjentmannsbøker dokumenterte at det var dem vi hadde møtt den gangen i juni 1996: De gode Lillevoldene, som bestandig er på ferde i skogene og er blitt våre gode venner.
På veien hit kommer de fleste forbi Roenseter.
GRASDALSKOLLEN
Kjentmannspost 24 i perioden 2014-2016. Også post i perioden 1994-96.
Kart: Oslo Nordmark. Start: Tverrsjøen (Bomvei til P)
Lillevolds turberetning i Kjentmenns forum
Speak Your Mind
Du må være innlogget for å kunne kommentere.