Kjentmenn får se og sherpe seg

TRAPPEN. Et parti av sherpatrappen i Liabratten, der Liabakken en gang lå. Foto: MORTEN MØST

SHERPATRAPPEN vest på Gjelleråsen markerer en ny type infrastruktur i Oslomarka. Der Liabakken og flere mindre hoppbakker lå, ble det i 2018 bygget en solid steintrapp basert på tradisjonelle teknikker fra fjellheimen Nepal.

BYGGMESTERNE bak sherpatrappen. De fire nepalerne er dessverre ikke navngitt på dette infoskiltet. Visstnok står navnene et annet sted i anlegget.

Fire sherpaer fra landsbyen Kunde i det østlige Nepal utførte jobben. Sherpaer er en etnisk gruppe som lenge har vært nært knyttet til fjellklatring som fjellførere. Kunde/Khunde (खुन्दे) er en landsby i Khumbu-regionen, der sherpa-folket er en dominerende etnisk gruppe. I Kunde ligger et sykehus grunnlagt av Sir Edmund Hilary, som sammen med sherpaen Tenzing Norgay ble først til å bestige Mount Everest i 1953.

Steinen i sherpatrappen er heller ikke akkurat kortreist. Totalt 270 tonn kvartsskifer ble hentet fra Tokke i Telemark, og ble løftet med helikopter det siste stykket fra bilvei til Liabakken, ifølge Kjentmannsmerkets håndbok for perioden 2020-2023 (Hakkloelvboka).

Sist jeg kom her forbi med fr. Vesle-Bernhard hadde vi startet fra Vestli stasjon på T-banen. Etter litt om og men fant vi en lovende sti innover i den fredelige sommerskog, først mot øst og så mot sør langs skogsvei og lysløype. Denne førte oss frem til Liastua, som er serveringssted og klubbhus for Høybråten og Stovner IL. Her begynner en stigning som kan føles uvant for markatravere av den gamle skolen: En 260 meter lang trapp med 333 trinn av skiferheller, som leder 60 meter opp i høyden.

UTSIKT mot Groruddalen, byen og fjorden, fra gapahuken kalt Gubbero.

HYSJ! Gubbene hviler.

Fra toppen går det sti videre. Fra trappens toppunkt er det mindre enn 200 meter til gapahuken med det gåtefulle navnet Gubbero. Utsiktspunktet her regnes som et av de fineste i Gjelleråsmarka. Vi er her litt vest for Gjelleråsens høyeste punkt på 324 meter over havet.

For et århundre siden begynte skihopping-eventyret her for alvor. Etter at lokale barn og ungdommer hadde moret seg i årevis med selvlagde småbakker, åpnet den nye store Liabakken i 1926. Senere ble det bygget  flere bakker av ulik størrelse, alt på dugnad i regi av Høybråten IL. Det er lett å se for seg et yrende liv ette skoletid og på søndager, med tøffe hoppere, store drømmer, og knall & fall.

Men historien om skihoppingen her er den samme gamle og triste. Etter aktive tiår i forrige århundre dabbet interessen av, og stillaser og andre installasjoner forfalt såpass at de måtte rives av sikkerhetsgrunner. Kjentmenn med litt fartstid har besøkt flere av disse spøkelsesaktige hoppbakkene, hvor unnarennet gror ubønnhørlig igjen og i noen tilfeller bare kan anes i terrenget.

LIABRATTEN – SHERPATRAPPEN. Post 37 i perioden 2020-2023.