Nok en krempost langt utenfor allfarvei. Kom syklende innover Bjørnebergveien forbi Øyvannet fra Sakariashytta. Vi satte fra oss syklene nord for et skikryss, ved et bekkefar hvor det også gikk opp en gammel driftsvei. Så begynte spenninga og moroa. For nå ble det bushing for alle penga. Det ble både opp og ned noen skikkelig bratte skrenter før vi endelig var oppe på platået med myrene. Skikkelig villmarkstur dette. Posten var lett å finne helt ute på østflanken i nord. En nydelig post i ødemarka. Og husk å gå ut på den lille "altanen" som er beskrevet i KB. Flott utsikt. Neste mål var Utsikten hvor det var tid for å nyte litt medbrakt. Det er jo direkte uhørt å stemple på posten å ikke avlegge Utsikten et besøk. Den trolske spillfurua på myra rett før Utsikten er det jo også hyggelig å få hilst på igjen. Neste spenningsmoment var nå å se om vi klarte å bushe oss tilbake til syklene ved Bjørnebergveien. Men det gikk egentlig overraskende fint. Kom ned på driftsveien ved et hogstfelt. Så var det bare å kaste seg på tohjulingene og nyte de herlige bakkene ned til Sørkedalen. En post helt i topp-sjiktet. 

En meget vellykket dag i villmarka ble avsluttet med en kaffe ved Sørkedalen landhandleri.

Jarle.

Siden jeg var på storraid og skulle ta 11 poster fra Grua i nord til Ørfiske i sør før det ble mørkt, parkerte jeg sykkelen ved blåstien nord for post 29. Etter å ha tatt nr 29, ble det kompasskurs til posten på Heikampen. Det er ikke akkurat den enkleste turen jeg har hatt, for å si det forsiktig. Det tok sikkert 1 time selv om det var under 2 km i luftlinje. Først måtte jeg forsere noen stygge hogstfelt nedover, og deretter gjaldt det å komme seg opp over 200 m stigning i tidvis svært bratt terreng og med tett i tett av gran de fleste steder opp fra Tjuvdalen. Jeg kom opp på Heikampen litt sør for posten, men det gikk raskt å gå bort til den. Ned igjen gikk jeg mer nordøstover til grusveien og deretter over til grusveien på andre siden av Tjuvdalen og bort til sykkelen. Jeg brukte 2 timer på post 29 og 30 fra sykkelen til jeg var tilbake ved sykkelen. Herlig vill post!

Endelig har jeg vært på Heikampen - et hull er fylt for min del.

Karl Georg

For dere som ikke synes det er så behagelig å traske i våte myrer eller å bushe, så har vi funnet en adkomst som ikke står på noe kart…

Med utgangspunkt på parkeringen nedenfor Sørkedalen skole, syklet vi opp Heikampveien til veien tar slutt inne ved tidligere post ”Klemblokken” ved Taubanehytta. Herfra fortsatte vi til fots. Etter en stund deler denne gamle driftsveien seg i to – en mindre rett frem og en større til høyre. Følg den som går til høyre. Noen har vært så greie å merket denne med blå bånd. Denne stien ender på Heikampplatået ved den store myren. Følg skiløypa nordover og du støter på en mindre myr som er åpen. Nord – øst for denne myren finner du en kolle, men fortsett over denne og over en liten myr og til neste kolle. Gå rundt denne kollen på nordsiden og du kommer til posten.

Hvis du returnerer samme vei du kom, MÅ du huske å stikke innom ”Kikken” markert med 557. Heikampens mest besøkte rasteplass og  KM-post nr. 30 i 2000. Her er det nydelig utsikt!

Da fikk jeg svar på «spørsmålet».
Var på Heikampen og Heinsteinen i begynnelsen av oktober og så merkingen ned lia mot vest og lurte på hvor den førte.
Gikk opp Heikampveien, tok stien forbi Raabes gamme, Gransetervollen og opp til utsikten på Heikampen (høyde 557). Fra der stien krysser skiløypa/veien like nord for Gransetervollen er stien også merket med blå bånd opp til utsikten og videre inn på Heikampplatået og altså videre ned mot vest. Fantastisk flott område når man kommer opp gjennom «granbeltet» og inn blant storvokste og fordreide furuer.