Akkurat der hadde jeg aldri vært før, og jeg likte stien opp fra Sørskogen. Jeg syklet fra Kjelsås til Lilleseter og jogget derfra. 2,7 km hver vei å jogge. Så på Strava at over 1000 stk har jogget med Strava-appen opp den samme stien tidligere, så det er tydeligvis en populær sti.

Enda våtere enn i går ... Turen startet fra Sagtomta til fots opp veien og inn Svenskedalen, som er et gammelt hogstmaskinfár. Litt rotete, men greit nok å gå. Nå hadde sprutregnet gitt seg og det ble bare bedre vær, men vinden rev skikkelig. Litt videre og til høyre og så blåsti siste stykke til posten. 
Her oppe er alt: Skilt og turbokkasse og toppmarkering og den oppnedgreia av et signalskilt - og kjentmannsposten. Den er det eneste nye siden jeg var her sist, cirka i fjor. 

Nedover ble det blåsti og vei. Hele runden tok en drøy time, akkurat passe etter tidlig opp og jobb. Fikk en bolle på hjemvei også 🙂

En ettermiddagstur til brennberget. Siste KM-besøk var 10.5.2009, samt en caching-tur den 5.1.2014.

Nå tok vi blåstien rett opp lia fra Sagtomta - og den var seig. Artroseklubben har fått et nytt medlem siden sist, og jaggu har blåsebelgklubben fått et aktivt medlem også! Men opp kom vi.

Tror det kan være verdt å henlede alle besøkendes oppmerksomhet til en liten kuriositet rett ved posten. På en granstamme rett bak posten står det en ur-post! Vet ikke når denne var aktiv, men noen som har et gammelt stemplingskort kan kanskje fortelle det?

Ellers er dette området ryddet og merket til det nærmest super-organiserte siden sist vi var her. Nå skal alle nittedøler komme i toppform. Folk og stier overalt.

Retur gikk ned over Nordskogen til Sinober og deretter en artrosevennlig vei tilbake til parkeringen. Takk for turen.

Burde ikke treet med ur-posten vært fredet? Jeg bare spør....

I dag ble det gjensyn med dette stedet. Siden jeg til vanlig befinner meg på den vestlige siden av byen blir ikke denne siden besøkt så ofte.  Sist jeg var på Brennberget var det også kjentmannspost her.

Nå ble det en annen rute, parkerte med turvenninnen på Sagtomta og fulgte den blåmerkede stien opp til toppen. Helt grei å gå, her var det både fin og deilig, myk sti og litt grovere partier. Det var mange fine partier i skogen  vi gikk gjennom, masse fin grønn mose blant annet.

På nedturen endret vi ruten litt, så i stedet for å følge blåmerkingen helt ned tok vi til venstre på en god sti/gammelt veifar. Etter hvert kom vi inn på Skomakerstien. Merket med hvite skilt. Og fikk oss en skikkelig hyggelig overraskelse. Det var satt opp skilter som visste oss en gammel hoppbakke hvor naturens berg var hoppet - her var det i tillegg satt opp ett "stativ" hvor det var plassert gamle ski og staver! - med hilsen til Kjell. Noen meter unna var Kjells "skøytebane", her var det skøytene som hadde fått plass på ett vellaget stativ. Kom ned til veien, tok til høyre, passerte en hytte hvor det var mange biler tildels av eldre årgang, men ingen mennesker og straks var vi ved barnehagen og rett ved bilen. 

Ingunn