Besøkt i strålende vær og ikke en eneste HLF i øre eller hår. Ruslet opp fra Sagtomta og tok den nye blåstien til topps, der attraksjonene (oppmed-merket og en KM-boks fra 1980) hang like trygt som ved mitt forrige besøk våren 2010. Ikke fullt så bra, kanskje, at spikerne etter det forrige postoppslaget fortsatt sto rustne og fæle i oppned-treet.

Fra posten gikk jeg med kjentmann Oddvar på en vag sti rett sørover forbi den lokale geocachen og ned gjennom villnisset mot Sørskogen. Helt vilt var det for øvrig ikke, da vi etter hvert møtte rester av en gammel vei nede i lia, oppbygget med stein. Der har det vært sprengt også. Sanket sammen en del gammel skytetråd nedi der, og tok det med hjem.

Hittil hadde vi vært i fred, men ved Sørskogen var det full fart med pensjonisttur fra TNT. Vi søkte tilflukt ved bredden av smellvakre Kjulstjern og inntok nisten der. Neste gang skal jeg ta med grillmat, for bålplassen der er den fineste jeg har sett, med fastmontert grill og en stable ved like ved. Et oppslag forteller at hensikten er å skape et alternativ til engangsgrill. Veldig god idé!

Området rundt posten i mai 2010 og oktober 2020.

Bildene øverst: Postnære installasjoner, ruten vi tok, vindfall i lia ned mot Sørskogen.

Dette er et kjent sted for meg. Det første besøket mitt på Brennberget var på ski en senvinterdag på "gå hvor du vil føre" i strålende solskinn for noen tiår siden. Nå blir det helst tur på barmark dit. I helgen gikk jeg blåstien opp fra Sagtomta og ned forbi Sørskogen til Kjulstjernet. Der var det folk på speiderhytta, og det har jeg aldri sett før! Rundt grillen var det masse folk. Jeg gikk bilveien ned igjen, fordi jeg hadde et ærend ved Vollen. Fin post!

Synnøve

Nytt stikkord på www.kjentmannsmerket.org: Jeg har laget en tag/et stikkord som gir en meny med noen av de eldre kjentmannspostene nær Brennberget. Gi meg gjerne innspill hvis du savner noen.

Vi gikk turen 9. november.

Brennberget i Nittedal har jeg vært på noen ganger før, da det i flere år var blant turmålene i Ti på topp Romerike. Greit å parkere på Sagtomta (står på google maps) og greit å traske opp på Brennberget, men må innrømme at jeg aldri har hatt det store sansen for denne turen til en topp hvor det ikke er fnugg av utsikt mot sju blåner. Ikke en gang én. 
Men denne dagen var det likevel litt artig utsikt. Nede på P-plassen var det tåke, og vi fortsatte å traske i tåke et godt stykke oppover - men på toppen var det klart og knallblå himmel. Og når vi snudde oss og så utover Romerike, så det ut som vi så utover en blank fjord, men det var en tett dyne av tåke som lå over Romerike. Et stykke nede i lia igjen på tilbakeveien, dykket vi nedover i tåkehavet igjen.

Det gamle signalet som henger opp-ned i treet er artig. Det andre humorinnslaget jeg husker fra sist jeg gikk her, var nå borte: Et hjemmesnekret skilt på toppen av en litt lei kneik med påmalt: Morra di har vært her!"

Vintertur til Brennberget.  Det er en hel del is i løypene, dessverre. Startet fra Movann. Ufyselig mye is rundt stasjonen. Men løypa mot Sinober via Buraas var ganske fin. Så måtte jeg over et par hundre meter med kongler, barnåler og is og satte fra meg skiene. Det var egentlig dumt fordi resten av løypa mot Sørskogen var kjempefin. Men helt greit å gå  til fots også. Jeg regnet med at stien nordover fra Sørskogen var oppgått. Og det stemte. I går var det overskyet og snøen holdt helt greit. Jeg trodde først det var en elefant som hadde gått foran meg. Digre og dype fotspor. Men naturligvis var det personer med truger. På toppen var morsomt med mange skilt og gammel KM-post. Jeg husker disse gamle boksene. Problemet med dem var at de ikke var vanntette. Stempelputen inni var alltid i oppløsning og griset. Tilbake gikk det greit. Klarte akkurat å misse toget kl. 16:27 med 1 minutt fordi jeg gikk over ende på en av issvullene. Men fikk hjelp av en hyggelig utlending, som kom syklende nedover de samme svullene. Ellers må en passe litt på Gjøvikbanens opplegg. Det går ikke alltid et tog.

e.