Dette er et kjent sted for meg. Det første besøket mitt på Brennberget var på ski en senvinterdag på "gå hvor du vil føre" i strålende solskinn for noen tiår siden. Nå blir det helst tur på barmark dit. I helgen gikk jeg blåstien opp fra Sagtomta og ned forbi Sørskogen til Kjulstjernet. Der var det folk på speiderhytta, og det har jeg aldri sett før! Rundt grillen var det masse folk. Jeg gikk bilveien ned igjen, fordi jeg hadde et ærend ved Vollen. Fin post! Synnøve Nytt stikkord på www.kjentmannsmerket.org: Jeg har laget en tag/et stikkord som gir en meny med noen av de eldre kjentmannspostene nær Brennberget. Gi meg gjerne innspill hvis du savner noen. Vi gikk turen 9. november. Brennberget i Nittedal har jeg vært på noen ganger før, da det i flere år var blant turmålene i Ti på topp Romerike. Greit å parkere på Sagtomta (står på google maps) og greit å traske opp på Brennberget, men må innrømme at jeg aldri har hatt det store sansen for denne turen til en topp hvor det ikke er fnugg av utsikt mot sju blåner. Ikke en gang én. Det gamle signalet som henger opp-ned i treet er artig. Det andre humorinnslaget jeg husker fra sist jeg gikk her, var nå borte: Et hjemmesnekret skilt på toppen av en litt lei kneik med påmalt: Morra di har vært her!" Vintertur til Brennberget. Det er en hel del is i løypene, dessverre. Startet fra Movann. Ufyselig mye is rundt stasjonen. Men løypa mot Sinober via Buraas var ganske fin. Så måtte jeg over et par hundre meter med kongler, barnåler og is og satte fra meg skiene. Det var egentlig dumt fordi resten av løypa mot Sørskogen var kjempefin. Men helt greit å gå til fots også. Jeg regnet med at stien nordover fra Sørskogen var oppgått. Og det stemte. I går var det overskyet og snøen holdt helt greit. Jeg trodde først det var en elefant som hadde gått foran meg. Digre og dype fotspor. Men naturligvis var det personer med truger. På toppen var morsomt med mange skilt og gammel KM-post. Jeg husker disse gamle boksene. Problemet med dem var at de ikke var vanntette. Stempelputen inni var alltid i oppløsning og griset. Tilbake gikk det greit. Klarte akkurat å misse toget kl. 16:27 med 1 minutt fordi jeg gikk over ende på en av issvullene. Men fikk hjelp av en hyggelig utlending, som kom syklende nedover de samme svullene. Ellers må en passe litt på Gjøvikbanens opplegg. Det går ikke alltid et tog. e. Hei Brodder kan varmt anbefales, da sikrer du deg - nesten - mot slike fall som kan ende stygt. Ingunn
Men denne dagen var det likevel litt artig utsikt. Nede på P-plassen var det tåke, og vi fortsatte å traske i tåke et godt stykke oppover - men på toppen var det klart og knallblå himmel. Og når vi snudde oss og så utover Romerike, så det ut som vi så utover en blank fjord, men det var en tett dyne av tåke som lå over Romerike. Et stykke nede i lia igjen på tilbakeveien, dykket vi nedover i tåkehavet igjen.




