Ja, her har det vært kjentmannspost før, og dette stedet glemmer man aldri når man har vært der! Likte at de varierte med å sette kjentmannsposten litt lenger ned, så vi fikk se mer av de store naturkreftene og byggverkene som har vært her. Jeg tok 12 poster i dag man bare på denne posten møtte jeg en annen kjentmannsjeger. Han synes nok jeg var litt hastig der jeg jogget i vei.

Karl Georg

Besøk 19.9.  En post full av opplevelser! Jeg syklet som Jarle til Hakkloa der veien og skiløypa «møtes«.  Derfra går det fin sti til posten.  Bratt, men godt sikret.  Generelt vil jeg nok fraråde denne posten når det er vått eller glatt, spar den til tørt føre.  
Jeg fortsatte først ned til Bamsetjern, en strategisk plassert stein og stokk gjør det greit å krysse over til øya.  
Fra øya gikk jeg så videre sørover i god, umerket stil til Fortjernsbråten.  Stien går tidvis langs den gamle skiløypa.  Det ble et notalgisk gjensyn - den skiløypa gikk både min mor og jeg flere ganger rundt 1980. 
Skiløypa fant jeg igjen ved blåstien der den kommer på Fortjern vest for Fortjernsbråten. Delvis grei å følge nordover opp til den sydligste hølen, et lite tjern det også. Der ble det sesongens siste bad samt logging av en svært lite besøkt cache. Litt bushing opp til stien igjen.  Runden anbefales!  Et flott område å bruke noen timer.  
Bommet litt med bildeplassering her   Det første viser der stien kommer ned til Fortjernsbråten  Det siste bildet stistart motsatt vei. Den tar inn til venstre nedenfor skiltposten  

Fredag ble en flott dag i marka, med flotte poster! Kom fra Sørkedalen og gjorde som flere. Tok av veien der skiløypa går ned mot vannet. Her er det flott, i dag var vannstanden slik at vi så alle bergene rundt vannet. Og fikk en titt over til Lukasvika hvor det har vært post før. 

Fulgte stien langs muren nedover og oppover. Veldig glad for de rekkverkene som er der. Litt glatt på steinene i dag, men det gikk bra med litt forsiktighet. Demningen er jo bred og fin med ett flott rekkverk så det var ingen sak å forsere denne. Nede ved posten fant jeg noen likhetstrekk med Myrtjernhelvete hvor det var post for noen år siden. 

Tenk om tidligere tiders strek kunne bli ivaretatt og visst for fremtiden! Trevirket i elva holder nok ikke så veldig mange år til slik det er nå. 

Fortsatte turen til Hakloakroktjernet.

Ingunn  

Jeg traff en KM-jeger på isen på Hakkloa 6. februar. Han kom fra østsiden av vannet, og jeg tenkte hvem andre enn KM-jegere har noe på den siden å gjøre. Han hadde tatt posten, men ville på det sterkeste advare andre om å gjøre det samme nå på vinterføre. Altså er dere advart.

I dag ble endelig en sykkeltur etter noen uker med kranglete rygg. Vi satte fra oss syklene ved Hakkloa og det var tørt og fint og veldig greit å komme seg til posten i dag. Vi fortsatte til Bamsetjern for å plukke litt "skogskrydder". Veldig hyggelig gjensyn med et flott område. Jeg har aldri gått til fots mellom Bamsetjern og St.Josefskulpen, men skiløypen som Line skriver om, brukte jeg endel i yngre år. 

Denne posten sklir rett inn på topp ti listen!

Synnøve

Jeg hadde ikke tenkt meg ned hit til "coverposten" vinterstid, men en kompis tipset om at det var tidenes skareføre i dette spennende området, godt egnet for vandring til fots. Siden jeg likevel var i traktene ble det derfor en avstikker hit. Skiene satte jeg fra meg i Luksusvika (også kalt Lukasvika), men stavene ble med. Her kunne jeg følge kompisens fotspor fra dagen før, og falmet rødmerking fra den gang det var skiløype fra Lukasvika til Fortjern. Takk til Line for opplysningen om skiturer her omkring 1980. Sist jeg gikk på ski her var i 2005, og da var det ganske vanskelig. Hardhauser som Beate Heilemann og Jon Lahlum gikk her i 2001, og ga i det gamle Kjentmenns forum uttrykk for at det var vanskelig allerede da, med mye vindfall. To tiår brukte altså naturen på å ta tilbake dette terrenget.

Mer takk til Line som fristet meg til å gjøre litt business på den lille holmen nordøst i Bamsetjern, som ble nådd via en ganske skummelt glatt steinkonstruksjon. Ikke en demning, dette, men en ledemur for tømmerfløting, har jeg lært av Kåre Haug.

Derfra bar det på skare opp brattlia til jeg nådde elvebredden noen meter nord for posten. Ganske annerledes nå enn da jeg hadde gleden av å bese dette bortgjemte området og denne fremtidige kjentmannsposten en vakker junidag sammen med nevnte Kåre. Den turen kan du lese om her.

Besøk til post 94-29 ble det også. Fossen og konstruksjonene tar seg flott ut fra alle vinkler, men kanskje mest dramatisk her ovenfra. Badet tar jeg heller et annet sted, en annen årstid. Herfra var det greit å rusle på skare og nysnø opp til Lukasvika, hvor skiene mine ikke hadde gått noe sted den lille timen jeg hadde vært borte.