I dag ble endelig en sykkeltur etter noen uker med kranglete rygg. Vi satte fra oss syklene ved Hakkloa og det var tørt og fint og veldig greit å komme seg til posten i dag. Vi fortsatte til Bamsetjern for å plukke litt "skogskrydder". Veldig hyggelig gjensyn med et flott område. Jeg har aldri gått til fots mellom Bamsetjern og St.Josefskulpen, men skiløypen som Line skriver om, brukte jeg endel i yngre år. 

Denne posten sklir rett inn på topp ti listen!

Synnøve

Jeg hadde ikke tenkt meg ned hit til "coverposten" vinterstid, men en kompis tipset om at det var tidenes skareføre i dette spennende området, godt egnet for vandring til fots. Siden jeg likevel var i traktene ble det derfor en avstikker hit. Skiene satte jeg fra meg i Luksusvika (også kalt Lukasvika), men stavene ble med. Her kunne jeg følge kompisens fotspor fra dagen før, og falmet rødmerking fra den gang det var skiløype fra Lukasvika til Fortjern. Takk til Line for opplysningen om skiturer her omkring 1980. Sist jeg gikk på ski her var i 2005, og da var det ganske vanskelig. Hardhauser som Beate Heilemann og Jon Lahlum gikk her i 2001, og ga i det gamle Kjentmenns forum uttrykk for at det var vanskelig allerede da, med mye vindfall. To tiår brukte altså naturen på å ta tilbake dette terrenget.

Mer takk til Line som fristet meg til å gjøre litt business på den lille holmen nordøst i Bamsetjern, som ble nådd via en ganske skummelt glatt steinkonstruksjon. Ikke en demning, dette, men en ledemur for tømmerfløting, har jeg lært av Kåre Haug.

Derfra bar det på skare opp brattlia til jeg nådde elvebredden noen meter nord for posten. Ganske annerledes nå enn da jeg hadde gleden av å bese dette bortgjemte området og denne fremtidige kjentmannsposten en vakker junidag sammen med nevnte Kåre. Den turen kan du lese om her.

Besøk til post 94-29 ble det også. Fossen og konstruksjonene tar seg flott ut fra alle vinkler, men kanskje mest dramatisk her ovenfra. Badet tar jeg heller et annet sted, en annen årstid. Herfra var det greit å rusle på skare og nysnø opp til Lukasvika, hvor skiene mine ikke hadde gått noe sted den lille timen jeg hadde vært borte.

Jeg var her på fint skareføre sist mars, men siden jeg tar kjentmannsposter sammen med min Nina som ikke var med den gangen, ble det en ny tur hit. Etter alt regnet var det upåklagelig vannføring i elva, som buldret og tordnet ned gjennom sin trange kløft. De bratte stiene var også ganske fuktige og glatte, så det tok sin tid å manøvrere ned til posten.

Med dette har jeg besøkt post 20-27 etter (Beate) Heilemann-metoden, det vil si besøk både sommer og vinter, og dessuten et pre-postlig besøk sammen med herren hvis initialer kan leses på postoppslaget. Det var et hjertelig gjensyn med en sjeldent dramatisk plass - et sted som få har sett, ville vel Bernhard Herre sagt. Vi ble sittende og fundere litt på hvor mange som faktisk har besøkt denne posten, selveste førstesidestoffet i kjentmannsboka som dessverre snart er historie. Her i forumet er det bare en håndfull rapporter om turer hit, noe som nok er godt under gjennomsnittet. Men denne torsdagen traff vi faktisk en annen besøkende, som hadde kommet sørfra og visstnok slitt endel.

Vi eksfiltrerte området mot sør. I den øvre Hakkloløken, som nå kalles Bamsetjern, sto vannet høyt opp mot stien på østbredden. Tre-fire steder ble det å balansere på stein eller ta kronglete omveier litt opp i lia. I bakevjene i nord og rundt holmen var vannets overflate gulhvit, dekket av skum fra foss og stryk, mens damp og rokk drev gjennom den sensommervarme luften.

Et fantastisk sted, dette. Tillater meg å foreslå en reprisepost her med det aller første!