Denne posten er nok på Topp 3 listen for postene i denne perioden.

Etter å ha besøkt Asbjørnsenstien ( post 16) var det en flott opplevelse å gå opp stien på ryggen nordover mot selve toppen, nesten et Mini-Besseggen. Her var undertegnede også i juni 1993, da det var post ved selve  topp-punktet.

Reidar Holtvedt skriver i sin bok "Historier fra Krokskauen":

"Men har  du vøri bordmed Gråberjet? Det er uldrint der og et stygt høl. Der hadde dom my bjønneåte i gammal ti'. Anders Bakken hette en bjønnejeger og måtte nå vel være fødd et godt stykje nerpå 1700-talet."

En gang greide han å skyte 3 bjørner rett etter hverandre:

"Ei tid etter fekk dom høre om slaget på Kjøbenhavns red (2.april 1801) og å fælt det hadde gått føre seg der. Da sa'n Anders: Ja, dom hadde det nok hardt, men je hadde det itte minder varmt da je skaut tre bjønner på Gråberjet".

Posten ble tatt lett- det er nå et lite tråkk ned mot posten .

En fantastisk utsikt fra toppen!

Anbefales! Ta gjerne sykkelen fra Damtjern på vei innover til Skamrek.

Torgeir

Torgeir, syklet du veien fra Damtjern sør for Storflåtan, og hvordan var veidekket ? Ok for elsykkel også ? Andreas S

Det er en del grov singel på deler av skogsbilveiene, men OK også for el-sykkel. Parkerte ved Damtjern (vest for Storflåtan).

Dette var mye lovord om et sted, men jeg også husker  hvor vakkert det var her første gang - i oldtiden. Her var jeg ellers siste gang 28. august 1993. 
Men denne gangen var alt bare ufyselig.
Vi hadde bestilt overnatting på Løvlia for å kunne ta postene 15, 16 og 17 i en jafs. Vi bilte opp om morgenen 3. oktober, vel vitende om de verste uværsmeldingene på 25 år. 
Vi forsto at vi bare måtte komme oss av sted så fort som mulig før Amy var på det verste. Godt kledd labbet vi av sted på en blåmerket sti, som ville føre oss mot Gagnumseter. Det blåste hardt, men verre var det at det var så sinnsykt bløtt alle steder. Så kom det en time hvor jeg ikke visste hvor vi var. Selv med kart og GPS. Vi klarte å klatre opp og ned noen ganske bratte partier, fant posten, klatret ned igjen og fulgte et slags tråkk på vestsiden av Skamrek, der Asbjørnsenposten ligger. Oppkuvenposten måtte vi bare utsette. 
Vi kom tilbake til Løvlia etter å ha tråkket langs Nibbitjern ganske lenge.
Så var det bålkos og sunn og smakfull middag. 
Lørdag 4. oktober planla vi å dra tilbake så fort som mulig. Etter god frokost dro vi, men full stopp etter 2 - 3 km. Der lå det tre graner og sperret veien effektivt. Vi dro tilbake til skistua. Jeg la meg for å hvile, med tunge tanker om dagevis med opprydding av trær og nettmaster.
Men området rundt Løvlia  serves av et effektivt veglag som heter Skogsbilveien Stubbdal - Løvlia-vegen. Så  løpet av et par timer var veien ryddet nok til at en kunne sjonglere seg nedover mellom grenene.  Vi var hjemme allerede i 18-tiden.