SVARTÅSEN ruver over Losby og skogstrøkene innenfor. På åsen her sto en gang et viktig branntårn. Der sto også hjerter i brann.
SVARTÅSEN har sine lyse sider, ikke minst på toppen der brannvakttårnet sto.
år vi sliter oss opp på berget med Østmarkas mørkeste navn – Svartåsen – kan vi hente styrke fra den vakre kjærlighetshistorien som dveler ved denne åsen i Losby-strøket. Her levde en brannvokter og hans livsledsager, men hver sommer var de adskilt det meste av tiden. Han satt oppe i sitt branntårn og speidet etter røyk fra Losby-brukets skoger, mens hun skjøttet gård og hjem på Losby. Like fullt kom hun, Anny som hun het, jevnlig opp med mat til sin Håkon. Disse anledningene var naturligvis høydepunkter i den ensomhetens gru, hvorunder han tjente til livets opphold.
Eller vandret Anny aldri i skogen, skal vi tro historier om Svartåsen som er referert i Roenseterboken, kjentmannsheftet for perioden 1996-1998, Men opp de steile liene fra Losby, gjennom den mørke dal som leder til Svartåsens blanke isse, slepte hun altså tidt og ofte det vi må tro var hjemmebakt brød, melk, og kanskje lapskaus og betasuppe. Det er knapt til å undres over, sa Fr. Vesle-Bernhard da vi sist var her oppe, hun elsket ham jo.
Av branntårnet er det bare noen jernnagler igjen. Dog – som brannvokter Håkon har også dagens besøkende en vid, men trykkende utsikt.
UTSIKTEN fra Svartåsen er lys og fager. Den mørke siden ser vi helst på avstand. Foto: VESLE-BERNHARD
SVARTÅSEN var kjentmannspost i perioden 1996-98.
Speak Your Mind
Du må være innlogget for å kunne kommentere.