Barlindåsens påtrengende panorama

BARLINDÅSEN frembyr majestetisk utsikt over Maridalen, Oslofjorden og Østlandet. Panoramaet som møter vandreren her oppe er helt på høyde med de fineste maridalsalper, om ikke bedre. Og det beste av alt: Det hele er lett tilgjengelig på elegante gamle stier. Vi er her lengst øst i dalen, i det hemmelighetsfulle grenseland mellom Nordmarka og Lillomarka.

HØSTPANORAMA. Utsikten fra Barlindåsens sørligste topp, mot Maridalsvannet, Nesodden og fjorden.

VÅRPANORAMA. Den selvsamme utsikt foreviget 21. mai 2011.

 

NEDLAGT. Sandermosen stasjon med Barlindåsen i bakgrunnen.

å Barlindåsens lange rygg er vi grenseland mellom Nordmarka og Lillomarka, i forholdsvis lite besøkte skogstrøk. Åsryggen går nord-sør og er for det meste flat og rett når man først er kommet opp. På den smellvakre septemberdag jeg sist kom her forbi var det som åsens vesthelling sto i flammer, for høsten var kommet og hadde gitt løvet de flotteste farger. I øst hoverte Granberget dystert, menmot vestblinket det blått i vann – Maridalsvannet nærmest, Bundefjorden og Indre Oslofjord lenger unna. Her kunne jeg se nesten til post 50, Tjuvåsen nær Nesoddens rot.

Tanketomt tog.
I gamle dager mens toget ennå hadde skam i livet, kunne man gå en fin liten tur fra Sandermosen stasjon på Gjøvikbanen, over Barlindåsen og ned til Snippen stasjon lenger nord, for derfra å reise tilbake til byen. Men Sandermosen har falt for togsjefenes idioti – den ble nedlagt i 1994. Likevel undres disse æsler over hvor passasjerene blir av! Der sitter de med sine regneark og prokuratormetoder, men er blinde for den enkle effekt av tog som ikke stopper. Da kommer jo folk hverken av eller på.
I dag bor en kunstner i stasjonsbygget nærmest som en protest. «Vi spår ikke om togets fremtid, vi jobber for den», forkynner et lite skilt han har satt opp på stasjonen.
Herfra går blåsti rett øst mot Lilloseter, og jeg følger denne gamle ferdselsvei opp gjennom den skyggefulle granskog et stykke. Oppe på åsens skulder stikker en ny sti nordover, umerket men likevel tydelig og forlokkende. Terrenget er lettgått her. Snart er jeg oppe på åsen der den nevnte panoramautsikt møter øyet.

Nordlig utpost.
Den kjentmannspost som Skiforeningen i sin visdom har utplassert på denne ås, ligger på den nordligste topp. Jeg kommer fra sør og tror et øyeblikk at jeg kanskje har gått for langt, men jeg har bare glemt hvor endeløs lang Barlindåsens smale rygg er. Man skal først litt ned, og så opp igjen. Der står posten. Men en gammel storfuru sperrer grettent for den blide utsikt, og nisten inntar jeg heller ved det sørlige trigpunkt, der posten sto i gamle dager.

POSTEN på Barlindåsens nordlige skulder.

På disse gamle stier, blanke og gjørmet etter en høststorm dagen før, treffer jeg en håndfull kjentmannsjegere – et pensjonistpar og en dame med hunder og fri fra jobben. Alle priser vi oss lykkelige over å kunne nyte denne solrike septemberdag.
Men for det meste er skogen mennesketom. Vinden sukker fra nord, hakkespetten trommer mot treets stamme, og det eneste menneskeskapte er de regelmessige klageskrik som toget avgir der det suser forbi stasjonen.

BARLINDÅSEN
Post 35 i perioden 2010-2012. Også post 1994-1996. Langstrakt åsrygg i Maridalen, 407 m.o.h.
Kart: Oslo Nordmark. Start: Sandermosen (begrenset P), Snippen (NSB)
Diskusjon i Kjentmenns forum
Geocache * Lahlum * MarkadatabasenNRK turtips